Bente`s Blogg

Chamiilon`s Charmer BIR på valpeshow

2012-01-29T20:32:00.001+01:00

På sitt første valpeshow noensinne, klarte Hachi å bli BIR valp. Dette var også første gang eierne Marianne og Kristian var med på dette. En kjempe prestasjon, og jeg er veldig stolt av dem alle tre. Gratulerer så mye:)

Winterwonderland

2012-01-12T16:00:00.000+01:00

Dette bildet er tatt i går, 11 januar. Det har sikkert kommet dobbelt så mye snø til i dag.

Miika trives godt ute i snøen.

Litt hjemmekos

2012-01-12T10:55:00.000+01:00

Onsdag kom det pakke fra Line Louise i Svolvær, og der lå det votter og sokker til Nina. Gjett om hun ble glad og stolt. Begge deler passet perfekt, og hun ville ha de på hele ettermiddagen...inne. Tusen takk Line.

Ikke bare Nina som fikk en overraskelse, det vanket noe på gamlemor meg også. Jeg fikk kjempefine tova tøfler som Line har laget. Utrolig fin, og nå holder jeg meg varm på bena:)

Litt misunnelig kanskje. Elin har en gnagepinne, og det ser ut som om Lona og Cayzi kunne tenkt seg det også.

I mellomtiden kan man jo leke litt med løven. Veldig frsitende den også med masse hår.

Endelig var det småjentene sin tur, og de deler gjerne. Cayzi på 5 mnd og Lona på 3 år er blitt kjempegode venner. De er kusiner og har likhetstrekk, men samtidig veldig forskjellig.

Først er det Cayzi sin tur å gnage litt.

Så er det Lona sin tur.

Chamiilon`s Absolut Hit (Leo)

2012-01-12T10:18:00.003+01:00

Jeg har vært så heldig å få "stjele" noen bilder av Leo fra eieren Elisabeth Pettersens status på Face Book. Tusen takk:)

Leo var nydelig som valp.

Han er ikke mindre nydelig som voksen.

Nå er han blitt 1 år og er en flott tibbemann. Nydelig pels i en farge som jeg elsker. Litt lik pappa Ailo av utseende, men har mamma Elin sine farger.

Han er så nydelig Leo-gutten.

På tur i snøen i 28 desember.

2012-01-11T21:31:00.001+01:00

Cayzi og Lona er blitt skikkelige "bestiser".

Cayzi står og speider på tibbevis.

Det blir til tider mye snøbasking. Fremdeles er Cayzi minst og får mest "juling", men det tar vel ikke lang tid før de er jevnbyrdige.

Nå er Cayzi i voks og strekk alderen, så det er mest bein på henne. Regner med at den "stygge andungen" blir til en vakker svane når den perioden er over.

Molly i steget.

Hodebilde av Lona. Vi venter litt med bilder av kroppen, for hun er jaggu sommerkledt for tiden. Hun har lov til det da, når hun akkurat har oppfostret fem små valper.

Nydelige Molly damen. Strømkarlen`s E-Moll.

Miika bare elsker snøen. Han lager store tunneler der.

Chamiilon`s Brilliant Cover

2011-12-27T23:31:00.001+01:00

Rett før jul var jeg så heldig å få to nye bilder av Chamiilon`s Brilliant Cover, eller Leo som han kalles til daglig. Han bor på Fana i Bergen, men disse bildene er tatt på hytta deres. Tusen, tusen takk for bildene:)

Leo er blitt en stor gutt på 9 mnd nå, og utrolig flott. Jeg er virkelig fornøyd med utviklinga hans.

Leo har arvet mye av utseendet fra morssiden. Veldig lik mamma Molly og mormor Enya. Veldig flott farge og pels på han. Må bare si jeg er veldig fornøyd med alle valpene etter Molly og Amadeus:)

Litt jul og sånn....

2011-12-27T11:38:00.003+01:00

Nina hadde plassert seg i sofaen sammen med nissekjerringa, og da måtte selvsagt bestemor ta bilde. Elin er selvoppnevnt dronning av sofaen, så hun ligger der nesten hele tiden. Lona på gulvet.

Nå må det øves litt på julesanger. Nina syntes det er veldig artig at Tante Marit har tatt med seg gitaren hjem på juleferie.

Nina har funnet plassen sin. Her sitter hun titt og ofte og kler av nissene. Jeg er der titt og ofte for å kle på dem igjen:)

Så er det lillejulaften og klar for å pynte treet. Nina og tante Marit ordner den saken.

Jeg klarer sjøl, sier Nina. Når man er liten må man bare klatre opp. Det endte nesten med at både Nina og treet lå langflat, men vi klarte å avverge det i siste liten:)

Cayzi setter stor pris på at vi henger opp så mange leker til henne. Hun lå lenge og dyttet denne kulen frem og tilbake. Til slutt ramlet den av treet, og da var den plutselig en morsom ball å leke med.

Et eldorado for en tibbevalp. Nina har pyntet treet, og da er naturlig nok mye av pynten på de nederste greinene.

Her har Nina og pappa åpnet julegaven fra onkel Martin. Ei tøff dongeribukse, ei stilig lang strikkejakke, lue og votter. Alt matchet selvsagt.

Litt skeptisk ja...men julenissen er jo egentlig snill da.

Uansett så er det greit å ha hånden til onkel Martin å holde i. Nina fikk et kjempefint dukkehus i gave fra pappaen sin.

Onkel Martin hjelper til med å åpne flere pakker.

Vi hadde en kjempekoselig julekveld. Vi var 8 stykker til middag og gaveåpninga.

Svigerfar Nils åpner pakken sin. Vegard er hos oss i år også. Veldig trivelig at han vil tilbringe jula hjemme hos oss. Til vanlig studerer han til sivilingeniør i forsvaret, og holder til i Lillehammer. Han er en gammel klassekamerat av Martin.

Martin, Thomas og Marit. Så koselig å ha hele familien samlet:)

Julebilder av Cayzi - et forsøk iallefall

2011-12-19T19:50:00.000+01:00

Med nydelig tibbejente og fin julebakgrunn blir ikke kortet så verst.

Så er det jo slik at jeg syntes det er utrolig artig å sitte og pusle med bilder, særlig med julemotiv. Derfor blir det noen julekort til slutt:)

Denne nissejenta blir ikke gammel om Cayzi får fortsette slik.

Haaaa, aå matmor trodde jeg skulle sitte pent og rolig ved siden av denne fristelsen...nope.

Hysterisk morsomt....

Ok..jeg kan da være litt alvorlig også. Bli nå bare ferdig med å ta de bildene.

Det må da blir fint julemotiv blant alle nissene i ei vugge fra 1845.

Søtere enn søtest er lille Cayzi. Disse nissene laget jeg for en del år siden. Da jeg var yngre og litt kreativ:)

Nina og lillesøster Cayzi

2011-12-19T19:32:00.001+01:00

Nina begynte plutselig en dag å kalle Cayzi for "lillesøstra mi". Nå går det i det hele tiden. "Der er lillisøstra mi" "vil kose med lillesøstra mi".

Og koser seg gjør de. De er som erterris de to. Enkelte ganger så krangler de om leker, andre ganger kaster Nina bamsene og Cayzi henter dem. De er jo nesten som søsken:)

Tobias vennen til Nina på barnehagen har ei lillesøster. Det er også flere av vennene der som har småsøsken, så jeg regner med at det er derfor Nina kaller Cayzi for lillesøstra si. De har i hvert fall mye selskap og glede i hverandre.

Cayzi 4 mnd

2011-12-18T22:31:00.003+01:00

Cayzi ser veldig lovende ut, så det blir spennende å prøve henne i utstillingsringen. Uansett så er hun helt på topp hos meg, og ei aldeles herlig lita tibbejente. Jeg er dypt forelsket:)

Mye trening før vi skal på første valpeshow i januar. Hun står bra, og går veldig fint her hjemme med god kontakt. Når vi kommer på utstillingen regner jeg med at det blir andre boller. Da er det så mange andre inntrykk, og i ringen så skal vel helst hun nå igjen de som går foran henne. Men valpeshow er først og fremst trening og bare artig:)

Chamiilon`s Bobbie James (Leon)

2011-12-18T22:25:00.001+01:00

Jeg fikk så nydelige bilder av Leon, som nå er 9 mnd. Tusen takk til Else for at du sender meg bilder. Jeg setter veldig stor pris på det.

Han er utrolig lik pappa Amadeus, men vi kan se litt mamma Molly også der. Han er en fantastisk flott tibbegutt må jeg si :)

Leon er som tibber flest og elsker å leke i snøen:)

Luftetur med Cayzi søndag 4 desember.

2011-12-06T00:27:00.001+01:00

Her stod hun så fint.

Det var litt vind denne dagen så øret stod rett til vers.

Herlig å få løpe litt fritt. Hun må veksle litt mellom å gå i bånd og løpe fritt, for begge deler må trenes på.

Cayzi er virkelig ei lita tibbedukke.

Tur i skogen 4 desember

2011-12-04T22:25:00.001+01:00

Først må jeg bare si, at jeg er veldig imponert over meg selv som legger inn bilder samme dag som jeg har tatt dem. Ikke verst det gitt, for som oftest er det "årgangssbilder" jeg legger inn:)

I dag ble det en tur i snøen og inn i de dype skogene for å lete etter edelgranbar. Miika, Molly og Elin er selvsagt med på ferden.

Lille Nina også så klart. Hun koste seg skikkelig på tur.

Titt tei. Jaggu er det ikke Molly vi ser her mellom greinene.

Miika skulle virkelig fått prøvd seg på blodspor. Han lukter alt og er det noe som ligger på marken, så finner han det garantert. Bjørn har lyst å prøve han litt på det til sommeren.

Nina fikk sitte på traktoren sammen med pappaen sin. Det var greit å ha noe vi kunne frakte granbaret hjem med. Vi har skogen full av trær og mye av det skal være edelgran, men det var ikke så enkelt å finne noe i dag.

Jentene i snøen. Nina, Elin og Molly.

Miika ute på vandring igjen.

Sååå artig å få springe litt fritt. Uvanlig mye fart på jentene her. Miika er den som kan vandre litt når han går løs. Finner han noen gode lukter, så følger han det. Molly og Elin går helst og tusler i hælene mine, så derfor var det artig å se at de ville løpe skikkelig i dag.

Godt å ha traktorspo å gå i både for kortfotat menneskebarn og for kortfotat tibber.

Nina stortrives. I dag har hun laget snøengler og "bakt" snøkaker. Molly er ikke langt unna.

Valpene til Miika og Lona

2011-12-04T20:10:00.001+01:00

Lona har fått sitt første kull, og det fikk hun på Bergrabben kennel i Sverige. Gunvor og jeg har eid henne sammen, så det første kullet blir født hos henne. Når de er store nok, kommer hun hit og blir her resten av tiden. De kullene hun eventuelt får siden blir født her hos meg. Lona er ei utrolig flink mor, og det har gått veldig fint med både fødsel og med valpene. Pappa til disse skjønnhetene er Miika. Jeg var å besøkte de i Mellerud 28 november, da de var 4 1/2 uke gammel. De er bare aldeles nyedelig. Det var også helt herlig å se Lona igjen, så nå gleder jeg meg fryktelig til hun kommer hjem til oss.

Fire nydelige valper. Sukk... man blir da helt forelsket.

Greta og enenste hannen i kullet, Marlon.

Bergrabben`s Marlon Brando. Han er en utrolig fin hanne som jeg godt kunne tenkt meg selv. Jeg håper jeg får se han i utstillingsringen etter hvert. han er fremdeles ledig:)

Utrolig flott hode på han. Litt vanskelig å si hvem han slektes på. Egentlig ikke brennlik hverken Lona eller Miika, så han blir vel litt midt i mellom.

Så vakker.

Marilyn og marlon.

Bergrabben`s Julie Andrews. Hun har en liten utstillingsfeil og selges derfor til redusert pris. Hun er fremdeles ledig.

Julie har utrolig flotte farger. Kanskje hun som har mest farger ette pappa Miika. Kan se ut som om hun blir rødsobel.

Fantastisk fin.

Mye lek i valpekassa nå. Julie Andrews foran.

Så har vi lille dukka. Hun er bare skjønn enkelt og greit.

At det går an å bli så bedårende.

Ei slik lita dukke vil jeg også ha en gang. Så neste gang Lona og Miika får valper ,er det vel fare for at ei av de blir igjen.

Det kom ei party colour tispe og hun har fått navnet Marilyn Monroe. Hun er aldeles nydelig og har en herlig myk pels. Ser ut som om hun får litt blanding av svart og sobel i fargene.

Noe så nydelig.

Marilyn fikk litt ujevne tegninger i ansiktet, men de syntes jeg bare er sjarmerende:)

Etter Lillestrøm gikk bilferden til Gunvor og Sigurd i Mellerud

2011-12-03T11:34:00.001+01:00

Jeg syntes det er godt gjort når alle hundene går sammen på denne måten, men det har aldri vært noe problem med det når vi har besøkt Bergrabben Kennel. Jeg prøver så godt jeg kan å samle alle ni hundene på ett bilde, men det var stadig en som manglet.

Gjenforening med Miika og Lona i trappa. Elmo vil også gjerne hilse på.

Tre hanner (Miika, Elmo og Ailo), To valper (Cayzi 16 uker og China 7 mnd) Fire tisper (Kaja, Hanna, Lona og Sara). Kaja hadde bestemt seg for å ikke bli med på bildet:)

China er virkelig blitt ei nydelig tispe på 7 mnd. Hun er halvsøster til Miika på ene siden, og halvsøster til Cayzi på andre:)

Dogs4All, Lillestrøm 26-27 november

2011-12-02T23:24:00.001+01:00

Fredag 25 november kjørte jeg til Gardemoen og plukket opp Line Louise, Lichi og Othello som kom med fly fra Svolvær. Det var dags for husmorferie med hunder og utstilling. Vi tok inn på Thon Arena Hotell som ligger i tilknytning til Norges Varemesse, der utstillingen skulle være. Hundene skulle stilles lørdag formiddag, og utpå dagen skulle Line og jeg sitte på standen til Tibetansk Spaniel på Dogs4all. Utstillingen gikk det så som så med, men det var liksom ikke så viktig. Miika er jo allerede champion. Vi hadde ei kjempetrivelig helg sammen, men dessverre litt for lite tid til å slappe av. I tillegg til å sitte på standen lørdag, måtte vi ta en økt søndag også. Da ble det veldig liten tid til annet. Uansett så hadde vi det så greit at vi skal gjenta det til neste år også:)

Sigurd Sørensen kom med tre hunder dit som jeg stilte for han. Elmo, Ailo og Hanna. Her er pappa Ailo med lillepia mi Cayzi til venstre og bror Othello til høyre. Det var kjempekjekt å se Othello igjen, etter at han reiste til sin nye eier for ca 1 mnd siden.

Kosestund med far og sønn. Othello og Ailo.

Se så lik Othello er pappaen sin. Her hadde lillegutt lagt ørene litt tilbake under fotograferinga:)

Hanna og Miika. Vi "lånte" Hanna hos Sigurd fra lørdag til søndag, så hun kunne være med å vises frem på standen.

Nydelige Lichi som debuterte som "voksen" i ringen. Hun er bare så vidt fylt 9 mnd, så hun stilte i juniorklassen. Hun var kjempeflink og ble 2 beste junior tispe og fikk excellent. Skal bli artig å følge henne videre i ringen.

Lynne til venstre var kommet helt fra England for å være med på Dogs4all. Her sitter hun sammen med Anita Lunden. Ps: Lynne er tibbedommer i England, så vi måtte få henne til å ta en titt på hundene våre. De fikk da ganske gode skussmål, særlig Othello.

Line Louise sitter på standen klar til å svare på spørsmål, og gi veiledning om vår flotte rase.

Heldige meg fikk besøk av lille Hachi og de nye eierne hans. Du verden det var morsomt å se han, og å treffe Marianne og Kristian igjen.

Han er blitt så fin den gutten. Kanskje de av valpene som er mest lik Cayzi, men selvsagt "gutt" mens hun er "jente" på sin hals.

Nydelige Hachi <3

Jeg er ikke bare litt, men veldig stolt av å være oppdretter til disse tre skjønnhetene. Tenk å få være så heldig å ha alle de tre kullsøskene sammen på en gang.

Othello til venstre, Cayzi i midten og Hachi til høyre. Guttene har vokst litt fra søsteren sin:)

Jaggu fikk vi ikke besøk av storebror Leo også mens vi var i Lillestrøm Odd-Gunnar og Elisabeth kom og hilste på oss med Bentley (nevø av Miika) til venstre og Chamiilon`s Absolut Hit, Leo til høyre.

Leo har blitt en stor flott gutt på 11 mnd. Det var bare så utrolig artig å få se han igjen. Jeg er så takknemlig for at de som har kjøpt valp hos meg, holder kontakten så godt. Det er et privilegium å få se valpene sine igjen.

Flotte Leo gutten var nok litt stresset når han kom inn. Ikke noe rart det, med folk og hunder over alt rundt oss. Han er nok litt lik pappa Ailo, men har mamma Elin sine farger. Han er helbror til de andre valpene, bare fra et tidligere kull.

Kos for Leo å få hilse på lillebror Othello. Bentley måtte selvsagt også bort å snuse litt.

Lille dukka mi Cayzi for første gang på hotell overnatting.

Ett til bilde av lille pia. Hun hadde en helt topp helg sammen med bror Othello. Var nok artig å få leke på skikkelig småvalpevis igjen:)

Line Louise og Lichi har ei kosestund.

Cayszi og Othello på badet.

Her ligger gullgutten og smiler på senga.

Et kaotisk bilde, men det er altså Miika som ligger underst og blir "overfalt" av de små. Mye lek på rommet.

Ei stolt matmor med sine to små skjønnheter, Othello og Lichi.

Tusen takk til Line Louise for ei flott helg. Gleder meg til neste gang vi får treffe dere igjen. Ikke sikkert det blir så lenge til for et nytt hotellrom er allerede betilt:):)

Noen bilder av Cayzi i dag, 14 1/2 uke

2011-11-19T22:24:00.001+01:00

Lille søte tibbeprinsessa mi:)

Cayzi er "dame" helt ut til tåspissene. Veldig feminin.

Her koser Nina med Cayzi, men hun kan virkelig være litt av en plageånd:)

Nina mener at det er urettferdig at bare Cayzi skal fotograferes, men klart jeg vil ha bilde av min lille tobente prinsesse også:)

På utkikksposten. Skjer det noe her tro??

De har litt bakker og utfordringer ute i hundegården også.

Hun har så veldig mørk og fin maske. Cayzi er ikke så lys som hun ser ut på disse bildene. Hun har en mye mer gylden farge.

Må bare ha med dette bildet også, for her stod hun så fint:)

Dindalen 12 november uten snø....helt utrolig

2011-11-13T13:45:00.001+01:00

Min gode venninne Toril og jeg utnyttet den fine dagen, og gikk en tur ut i Dindalen. Toril har falt pladask for Molly, så det er bestandig hun som går med henne:)

12 november og ikke snø. Det er bare helt utrolig.

Molly er blitt så fin nå med pelsen på plass etter fødselen i mars.

Fine gode jenta.

Fantastisk flott dag.

Molly og Miika.

Åpent vann og bekker som renner, er et uvnalig syn i fjellet denne tiden av året.

Mor sjøl med hundene.

Vi gikk ut til Måsåtjønna, og der ble det en liten pause med mat og drikke. Man skal da kose seg litt også når en er på tur. Hadde med litt godbiter til hundene da:)

Miika i frisk bris.

Ble et lite drag i lufta når vi skulle starte på hjemveien, og da var det godt å få på hansker å lue.

Miika og Elin

Dindalen må vel være noe av det fineste som er skapt:)

Cayzi 13 uker

2011-11-12T23:31:00.001+01:00

Begynner å bli stor jente nå. Hun stod ikke så verst på disse bildene, men det er fremdeles mer flaks enn dyktighet. Må bare trene til hun skal på sitt første valpeshow.

Bildene ble tatt da jeg og hundene var på besøk hos Kristin og Torbjørn på Frei.

På besøk hos Chamiilon`s After Midnight (Lexi)

2011-11-09T23:44:00.001+01:00

På mandag var jeg så heldig å få hilse på minstepia fra A-kullet vårt, Lexi. Hun bor nå sammen med matmor Ingeborg Karin, og matfar Jan Arne Midtsæter på Batnfjordsøra. I tillegg har hun selskap av tre pusekatter. Ingen tvil om at hun har et godt hjem med mye kjærlighet.

Her er hun 11 måneder, og se hvor nydelig hun er blitt. Kanskje litt lik mamma Elin i hodet.

Tenk at denne flotte tibbejenta nesten holdt på å gå bort som valp. Med sin utrolige livskraft overlevde hun mot alle odds, og er i dag ei robust og flott lita dame.

Litt usikker på bilen som har stoppa ved siden av henne, for det kom veldig mye bjeffing der fra. Lexi har en nydelig farge, og er nok litt mørkere enn mamma Elin. Hun er virkelig blitt ei flott jente som jeg er veldig stolt av. Utrolig fint gemytt på henne er det også.

Lillesøster Cayzi fikk helse på Lexi. De to er helsøstre, men fra forskjellige kull. Det er kanskje litt likhet her også. Jeg er veldig takknemlig for at vi fikk komme å hilse på henne, og vi stikker nok innom flere ganger også.

Bilder fra 28 oktober - før Eroz flyttet til nytt hjem

2011-11-09T23:25:00.002+01:00

I høst har vi hatt sauer på gjerdene nedenfor huset vårt. Veldig spennende for Eroz og Cayzi. Søte små tibberumper:)

Eroz er en veldig staselig gutt. Her står han nesten i giv akt:)

Nydelig gutt som i skrivende stund har flyttet til nytt hjem. Skal si det ble tomt her etter at han reiste. Litt kjedeligere for Cayzi også tenker jeg:)

Ei lita tibbedukke <3

Hva skjer.....?

Eroz likte godt å ligge på gyngehesten til Nina.

Ha ha ha, så morsomt vi har det. Eroz.

Cayzi og Eroz 22 oktober

2011-10-22T20:52:00.001+02:00

Det har kommet litt snø på Oppdal. Jeg er ikke så overbegeistra, men hunden har visst ikke noe i mot det.

Chamiilon`s Crazy for You (Cayzi) Jo da jeg er litt gal etter denne jenta. Hun er skjønn både utvendig og innvendig.

Så godt for Cayzi at en av brødrene hennes fremdeles er her. Eroz reiser til nytt hjem 4 november. Det blir nok litt rart både for oss og henne.

Cayzi har ei nydelig sort maske. Veldig spent på hvordan hun utvikler seg videre.

Den minste og den største i kullet. Cayzi er som ei lita dukke, og Eroz som en liten bamse.

Chamiilon`s Charming Cover. Eroz reiser til sin nye familie om nesten to uker. Han er virkelig en herlig liten kar og skikkelig gladgutt. Ansiktsvasken vår tar gjerne han seg av:) Han går nesten i ett med gulvteppet her,

Miika er blitt Norsk Champion.

2011-10-20T21:45:00.002+02:00

Ja hva kan man si, her venter man og venter man på at Miika skal bli champion, så får han pinadø tre championater på under en måned. Det store skjedde på Vikingskipet på Hamar 9 oktober. Jeg hadde absolutt ingen forventinger, og da mener jeg INGEN, på at han skulle få NKK certet sitt denne dagen. Miika stilte i ÅPEN klasse, og hadde ingen fordeler av de to foregående championtitlene han hadde vunnet. Han vant denne klassen. Veldig artig var det, men jeg hadde fremdeles ingen tro på at det skulle holde helt inn. Tenkte at jeg kanskje fikk en plassering blant de fire beste. Jeg tror vel egentlig aldri jeg har vært så avslappa og rolig på ei utstilling som dette. Jeg hadde ikke en gang hjertebank når han ble trukket ut blant de beste, fordi jeg var sikker på at det ikke ble noe cert. Vel, enkelte ganger er det bra at en tar feil. Miika ble 2 BHK, og siden den som var først var Norsk Champion fra før, var det Miika som fikk NKK certet. Da var han plutselig Norsk Champion. JIPPI!!!!!! Og dette har vi vente på så lenge....

Bergrabben`s Up-To-Date, Miika ble Norsk Champion 9 oktober 2011 i Vikingskipet på Hamar, for dommer Hans Almgren. Dette er den tredje tittelen til Miika på under 1 måned. Nå er tittelen så fin som SE N UCH GIB CH Bergrabben`s Up To Date. Litt stilig.

Selv om det bare var Miika som skulle stilles, fikk Molly også bli med på tur.

Vi koste oss kjempemasse bare vi tre. Klart de måtte få ligge litt i senga.

Litt lek før jeg krøp til køys allerede klokken 21:00 lørdags kveld. Da var jeg stuptrøtt. Greit å være uthvilt til den store utstillingsdagen etter.

En liten tur i nydelige høstfarger

2011-10-20T21:20:00.003+02:00

En liten tur opp i Morken, som er rett på andre siden av elva. Jeg har skrevet en del om min flotte turvei mange ganger tidligere i bloggen, så skal ikke gå mer inn på det her. Dato for turen er 5 oktober, og det var et nydelig vær her på Oppdal den dagen.

Vi måtte gå forbi en del sauer bort i Svartøien for å komme oss opp i Morken. Miika er veldig opptatt av dem, og de er nokså opptatt av han også. Sauer er vel ålreite dyr:)

Elin står og speider, men hverken hun eller Molly brydde seg noe som helst om sauene. Gidder så vidt å kaste et blikk på dem.

Nydelige Molly begynner så vidt å komme i pels etter å ha fått valper i mars. Det tar en tid før alt er på plass etter fødselen, men hun slipper å se ut som en nakenhund nå lenger iallefall.

Et nærbilde av Molly. Ei yndig og herlig tibbefrøken.

Elin syntes det er godt å få bli med på turer etter mye ungemas. Valpene er blitt 9 uker, og da kan mor uten problemer la de være hjemme for seg selv ei stund.

Når vi går turer får de gå en del for seg selv, men de er nokså bedagelige og springer ikke så veldig mye. Skal vi komme oss fremover, er det greit at jeg holder dem i båndet. Ellers går det tregt.

Molly og Elin er to gode venninner.

Tur til Almanberget

2011-10-17T10:46:00.002+02:00

Toril og jeg hadde en flott tur hvor vi gikk opp til Våttåhaugen, og videre nesten helt opp på Almanberget.

Ingen tur uten hund, så Molly og Miika fikk bli med oss. De rett og slett elsker å gå turer.

Miika er også Svensk Champion nå

2011-10-16T15:36:00.002+02:00

Miika har 2 cert fra Sverige, ett av de fikk han etter fylte 2 år. Dermed ble det certet hvilende, og når han ble Gbz Champion fikk han også godtatt det Svenske. Nå er tittelen hans Gbz S Uch. Han har også nå to cacib i ett land (Gibraltar), og ett cacib i et annet land (Sverige). Får han ett cacib til i et tredje land blir han Internasjonal Champion. Så da er det bare å reise mer.
Når vi kom hjem fra Gibraltar overrasket Gunvor oss med En stor flott pokal, og ei stor flott championsløyfe. Tusen, tusen takk:)

Gbz S Uch Bergrabben`s Up To Date

Utstilling på Gibraltar - Miika og Hanna ble Gibraltisk utstillingschampion, og begge er kvalifisert til Crufts 2012..

2011-10-16T15:22:00.001+02:00

En av grunnene til at vi og hundene var i Spania, var at vi skulle på utstilling i Gibraltar. Det er første gang jeg var i det store utland på utstilling, så det var veldig spennende. Heldigvis var det innendørs, og heldigvis var det veldig god trekk der vi stod. Med +30 grader ute, kunne det bli varmt nok både for to og firebente. Men det gikk veldig bra. Det som er det spesielle med utstillinger i disse land, er at det for det meste er profesjonelle handlere som fører hundene for andre. Disse folkene er meeeget pent kledd. Jeg fant ut at jeg måtte se litt proff ut jeg også, så fikk kjøpt meg ei fin svart bukse på Gibraltar:) Kan hende det hjalp, for utstillingene gikk søkka godt. Lørdag stilte vi for en Finsk dommer, og da ble Miika BIR og Hanna BIM. Begge fikk cert og Cacib. Det første steget på veg mot championatet. Søndag stilte vi for en Irsk dommer og da var det Hanna som ble BIR og Miika BIM. Det viktigste var likevel at begge fikk nok et Cert og Cacib og ble dermed Gbz Champion. Hurra!!!!!! Veldig spennende var det, og så utrolig artig at det gikk så bra. I tillegg så gikk det veldig bra for våre andre Norske venner der nede. Ei super helg som gir mersmak. Det bir nok ikke min siste tur til utlandet på utstilling. Veldig greit å reise slik, og samtidig få besøkt andre land. Jeg har noen planer til neste år, men de kortene holder jeg tett inntil brystet:)

To stolte vinnere. Eierne var i hvert fall stolte:)

Lørdag ble Miika BIR og Hanna BIM for dommer Annuka Paloheimo, Finland

The Rock Star.

Det var så flott bilde av apetoppen på veggen at vi måtte sørge for å få tatt noen bilder. Miika og ei stolt matmor.

Like stolt reserve matmor over Hanna sine bragder.

Så måtte vi jo sørge for å få hele apetoppen med på bildet. Miika gutten.

Vakre Hanna. Hun er helsøster til Lona og ei nydelig tibbejente.

Søndag var det Hanna sin tur til å bli BIR og Miika BIM for dommer David Lawlor, Irland. Begge fikk cert og cacib igjen, og ble champion. En utrolig hyggelig og behagelig dommer dette. For en opplevelse og være med på dette. Vi glemte selvsagt i kampens hete. å ta bir-bim bilde, så dette ble bare tatt sånn hastig mellom slagene til dommeren.

Det var ikke bare Miika og Hanna som gjorde det bra der nede. Våre Norske reisekamerater gjorde også sitt. Det var et Engelsk hundemagasin som ville ta et bilde av oss alle samlet. Det vil komme på nettet og i katalogen deres etter hvert forstod jeg.

Fra venstre står Lise Sollien Iversen, Kjerstin Sollien Iversen med en Basenji og en Shih tzu, Astrid Merete Linnerud Johansen med sine fire hunder, to Løwchen og to Australske Terrier. Øyfrid Sollien står bak terrierene. Så er det Sigurd med Hanna og meg med Miika.

Det var litt av et sirkus for å komme til for å få tatt disse bildene. Alle ville fotografere sine firebente med den flotte bakgrunnen. Var nesten tilløp til slosskamp for å få gjort det. Herlig sydlandsk temperement:)

Miika venter på å komme inn i gruppringen lørdag. Han fikk god kontakt med en hyggelig Danske som var der nede og stilte en Cairn Terrier.

Miika tar livet helt med ro mens han venter. Både han og Hanna oppførte seg eksemplarink der nede. Var så rolig og harmonisk hele tiden. Miika lå lenge på bordet her og bare sov.

Hele utstillingen var veldig profesjonellt utført. Før hundene skulle inn i gruppe og BIS ringen var det full rengjøring. Det skulle ikke være igjen en eneste flekk på gulvet, før det store skulle skje. Veldig artig å være med på dette.

Gibraltar

2011-10-16T11:25:00.000+02:00

Vi skulle til Gibraltar til helga på utstilling, men fant ut at det var greit å ta en tur dit uten hundene også. Det er jo et veldig spesielt og lite land. Består vel stort sett bare av et stort fjell, og litt flatt på ene siden. Fjellet eller Apetoppen som det kalles, var det selvfølgelige målet denne dagen. Det var utrolig lang kø for å komme inn i Gibraltar, og enda lengere for å komme ut. Det var nok noe helt spsielt som skjedde den dagen vi var der, for det gikk hardt på tålmodigheta. Vi må jo gjennom passkontroll både ut og inn. Det var utrolig morsomt å besøke landet, og veldig fint der.

På vei inn til Gibraltar. Apetoppen er godt synlig i terrenget. Det var litt tåke tidlig på dagen, men sol og varmt resten av dagen. Det lå vel på bort i mot +30 grader, og det er vel greit nok.

Sigurd og Bjørn poserer på første stopp.

Vi tok en guida tur opp i fjellet, og det angrer vi ikke på. Vi hadde en utrolig herlig og blid guid. (Veldig pen og "passelig" ung også, og det er jo ikke noe minus hehe). Men det sier vi ikke høyt.

Her ligger båtene og venter på å få klarsignal for å komme seg videre til Afrika.

Hele apetoppen er som en sveitserost. Det er grotter og hull over alt. Dette er en enorm grotte, og utrolig stilig å se. Lengst inne lå det en stor konsertsal.

Å jaggu møtte vi ikke på et grottetroll også:)

Nokså bratt ned kan en vel si. Det var i grunnen bare veien på toppen, så gikk det rett ned på hver side. Der kjørte guidene minibuss, og manøvrerte den på de smale veiene uten problem. Jeg fatter ikke hvordan de fikk snudd, men de måtte ha klart det for vi kom oss no ned igjen.

Noen kule fyrer traff vi på også.

En liten apeunge. Guiden passet på å holde moren litt unna ved å bestikke henne med peanøtter. De voksne apene er ikke noe å kimse av.

Her er det Sigurd sin tur å få hilse på apeungen. Guiden var fotograf. Bjørn holdt seg nede ved bilene tett inntil fjellveggen, for han er ikke noe glad i høyden.

Her er Rambo. Han var en eldre ape, som hold seg utenfor flokken. Ser litt ensom ut syntes jeg.

Veien inn til Gibraltar er et kapittel for seg selv. Den går rett over flyplassen, og blir stengt hver gang det kommer fly.

Det var mange og lange tuneller i fjellet, som var laget for å forsvare landet under forskjellige kriger. Her hjelper jeg litt til i tilfelle det skulle komme et nytt angrep. Lang armet jumper er på bare fordi vi akkurat har kommet ut fra tunellen. Det var varmt nok med kortarmet. En utrolig flott tur som gjerne anbefales til alle sammen.

Spania ferie...med hunder selvsagt:)

2011-10-15T21:59:00.001+02:00

I år hadde vi en litt spesiell ferie. 9 september kjørte vi ned til Mellerud i Sverige. Der etterlot vi de fleste voksne hundene våre + fem valper til "barnevakt" Gunvor, så tok vi med oss Sigurd videre til Gardemoen. Med på lasset ble Miika og deres hund Hanna. Disse to var så heldige at de skulle bli med oss på skikkelig syndentur. Miika fikk sin første flytur, mens Hanna har vært og reist rundt i den store verden tidligere. Det gikk kjempegreit med dem, og fremme i Malaga satt begge to og logret i buret når de kom sigende på transportbåndet. Det var tydelig at de ikke hadde stresset på turen. Begge to er jo vant til å sitte i bur lenge når vi kjører bil. Vi landet med flyet tidlig på dagen 10 september , og reiste igjen på kvelden 21 september. Vi leide bil og fikk sett oss litt om i Andalucia distriktet. Vi var høyt til fjells, 1135 moh, og vi var på det sydligste punktet i Spania, Tarifa. Der kan du ta båt over til Afrika, og det tar bare 35 minutter. Så var vi selvsagt på Gibraltar, som bare ligger to mil unna. Vi var der en dag for å se på naturen, plassen og ikke minst hilse på apekattene på Apetoppen. Så var vi to dager til i Gibraltar på hundeutstilling. Utrolig artig.

Hanna og Miika koser seg godt i solen. Det var varmt nok der nede, men hundene hadde mulighet til å gå inn å legge seg på kaldt flisgulv, om de ville. Sitteplassen i hagen lå også for det meste i skygge, noe som var en fordel. Begge hundene oppførte seg eksemplarisk der nede. De var så rolige og harmoniske at det var en fryd. Hanna er forresten helsøster til Lona:)

Bjørn og Sigurd sitter og koser seg i hagen dagen etter at vi kom frem. Vi hadde leid ei utrolig flott leilighet. Det var tre soverom, to bad og tre toaletter, koselig stue og kjøkken. Hage på frem og baksiden. En fantastisk flott plass å være.

Ikke noe å si på området rundt leiligheta. Det var ca 35 leiligheter her, alle eid av privatpersoner som bor i Spania. Vi var for oss selv nesten hele uka, kun et par andre leiligheter som var bebodd da. Noen venner av oss fra Norge hadde leid ei annen leilighet her. I helgene var det litt mer liv her. Det var et herlig svømmebasseng som vi hadde nesten helt for oss selv.

Det ble mange turer langs stranda. Midt på dagen var det selvsagt for varmt, men morgenen, ettermiddag og kveld var det veldig fint å gå. Her går vi ettermiddagstur en av de første dagene vi var der nede.

Veldig flott sandstrand å gå etter. I bakgrunnen ser vi noen små landsbyer og en litt større by.

Ikke alle hunder som får nyte Costa del Sol kysten.

Veldig spennende med sjøen, men bølgene var litt skummel. Både Hanna og Miika sprang unna når bølgene kom inn:)

Ikke så vers utsikt fra sitteplassen vår utenfor leiligheta. Hele området er inngjerdet, og stranda og sjøen lå rett utenfor. Stranda er privat, så vi fikk den nesten for oss selv.

Paco og svigerdatteren caro var en tur innom å hilste på. De bor i fjellene i nærheten til vanlig, men har disse leilighetene ved sjøen i tillegg.

Veldig fint uteområde, og en gartner gikk og stelte i hagen hver eneste dag.

Utrolig frodig og flott med masse eksotiske planter.

Rett og slett nydelig. Kunne gjerne tenkt meg å hatt ei leilighet der nede selv.

Se på den flotte bekken...sukk:)

Dette ser vi når vi går ut porten til stranda. Kan ikke klage på den utsikta.

Soloppgang.

Sigurd er ute og går morgenturen med Miika og Hanna.

Kveldsskumring, eller er det morgen... husker ikke, men vakkert er det iallefall. Tatt fra uteplassen vår.

Sigurd og tibbene.

Leilighetene i morgenskinn.

Miika og Hanna stortrivdes der nede. Utrolig herlig å ha med hundene dit.

En av fordelene med å ha med hunder, er at en går flere turer. Vi fikk sett veldig mye av nærområdene. Her er vi ved en plass hvor det lå uterestauranter på rekke og rad. Det var nok bare private leiligheter her også, men det virket som om det var mye Engelskmenn som bodde her. Veldig flott var det iallefall. Det var veldig mange hunder å treffe på over alt hvor vi var. Det ser ut som om eierne har de med seg på det meste som skjer der nede.

For meg var det midt i blinken å ha med hunder på ferie. jeg har lett for å kjede meg, om jeg bare blir sittende ved bassenget eller på stranda. Nå hadde jeg mer å henge fingrene i, og jeg syntes det var utrolig berikende med det selskapet. Tror aldri jeg kommer til å reise på ferie uten dem flere ganger. Den største grunnen til at vi var der nede, var at vi skulle til Gibraltar på utstilling. En kjempekombinasjon med det og ferie. Jeg skal nok tilbake hit igjen om noen år, det er jeg sikker på.

Chamiilon`s Charming Cover er fremdeles ledig

2011-10-13T13:35:00.002+02:00

Jeg har vært ekstremt dårlig med oppdatering av blogg i det siste. Det har jeg tenkt å gjøre noe med fremover, med blant annet bilder fra ferien vår i Spania. Hadde jo med et par hunder dit også:)

Valpebloggen er oppdatert nå, så ta gjerne en titt. Alle valpene har fått nye gode hjem , utenom denne lille sjarmøren. Han er en utrolig herlig og kosete hund. Elsker å bli klødd på magen. Bjørn sin favoritt i kullet. Han lover også veldig fint eksteriørmessig, og kan godt bli en fin utstillingshund om noen ønsker det. Viktigst er likevel et godt hjem med mye kjærlighet.

Chamiilon`s Charming Cover venter på at noen skal falle pladask for han:)

Chamiilon`s Bobbie James

2011-10-12T21:30:00.002+02:00

Jeg har også fått bilder av Leon (Bobbie James). Utrolig artig å se hvor fint han også har utviklet seg. Leon er blitt en tro kopi av far Amadeus. Han og Bright Future hadde omtrent samme vekt da de var 8 uker, og de ser ut som om de har noe samme størrelse i dag. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg får oppdateringer og bilder av valper som kommer her fra. Tusen takk for bildene, og tusen takk for at han har et så herlig hjem.

Nydelig bilde av Leon, ca 6 mnd.

En herlig farge på han. Helt lys med mørk maske. En flott og maskulin hanne, akkurat som broren Rufus.

En staselig kar, og en tro kopi av pappa Amadeus.

Chamiilon`s Bright Future

2011-10-12T21:22:00.002+02:00

Jeg har vært så heldig og fått bilder fra den nye familien til Rufus (Bright future). Han var den eldste i B-Kullet, etter Molly og Amadeus. Jeg har fått mange oppdateringer fra familien, og det er hyggelig å høre at han er en kjempesnill gutt. Han har et flott hjem. Tusen takk for bildene:)

Her er Rufus ca 6 mnd. Jeg syntes han er blitt en utrolig flott og staselig gutt. En kraftig fin plugg som er tidlig utviklet. Han var nokså mørk da han reiste fra oss, men nå er pelsen hans blitt veldig lys.

En herlig gutt, som en ser trives og har det godt.

Her er han nok litt yngre, men en skikkelig bamse.

Valpene er nå blitt 4 uker. Bilder under valpefanen.

2011-09-08T22:19:00.004+02:00

Cevy Chase og Creme de la Creme

Crazy for You, Charming Cover og Charmer

Valpene er 3 uker. Nye bilder av dem under valpefanen.

2011-08-30T10:28:00.000+02:00

Jenta til venstre og lilla gutt til høyre.

De begynner å ta litt mer plass i valpekassa nå.

Valpene har nå blitt hele 2 uker. Flere bilder under valpefanen.

2011-08-24T12:07:00.000+02:00

Mammakos er viktig. Elin er ei veldig flink mamma, og det er så godt å se hvor bra det går med dette kullet. Viktig at hun får kose seg med sitt siste kull. Elin har nå hatt tre kull til sammen over fem år, og det er egentlig nok.

Mamma Elin holder det rent og fint i valpekassa. Valpene har mykt og godt underlag her.

En liten søndagstur på steinstranda.

2011-08-22T15:19:00.001+02:00

Sommerværet 2011 tatt i betraktning, så kan vel denne søndagen regnes som en grei dag. Det regnet i hvert fall ikke akkurat når vi var på tur. Det var for såvidt ikke så lange turen, bare ned til steinstranda og liten tur bort i Svartøien. Nina var med så det var langt nok.

Miika skal helst stå ute i elva.

Fryktelig artig med stein. Nina elsker å få kaste stein i "evja". Bestefar Bjørn, Molly og Miika må følge med, for elva er nokså stri om dagene.

Her er det ikke bare småstein som får seg en svømmetur.

Miika gutten.

Lona har allerede vært ute i elva, så hun er litt blaut i pelsen. Henne må vi virkelig passe på ved vann. Hun svømmer rett ut om hun får anledning, og det er ikke særlig lurt i den strie elva.

Bestemor si lille pia. Nina er en god del hos oss:)

Noen bilder av Miika. Syntes de ble litt pene. Mikka rev som Nina kaller han:)

Det er tre gårder på flata ved elva Driva. To av er det fastboende, vi på den ene og en kompis Roar Svartøien på den andre gården. Den tredje gården har vært feriested, men er akkurat nå solgt til noen som vil bosette seg der. Veldig artig det. Litt greit å se lys fra gården som er rett på andre siden av elva fra oss. Nå må jeg vel få med at det er ingen av naboene som blir påtrengende nær for å si det slik. Det er kun vi som er på denne siden av elva, og de to andre på motsatt side.

Jeg er litt imponert over at det kommer nye fastboende hit nede i Øien. De må faktisk kjøre over denne brua for å komme seg noen steder. Det er ei veldig gammel hengebru, og en vet ikke hvor lenge den holder. Det går greit å kjøre både bil og traktor over der nå. Ikka akkurat ei bro en ville sendt små unger over, men den duger til sitt:)

Miika og Ailo

2011-08-20T11:09:00.000+02:00

Bilder fått av Gunvor Sørensen

Det er ingen problemer å overlate Miika i Gunvor og Sigurd sin varetekt. Han går så godt sammen med deres hunder. Her ligger Miika og Ailo så fredelig sammen. Det er aldri antydning til bråk mellom dem.

Et flott bilde av Miika. Han ble igjen ett døgn i Verdal hos Gunvor og Sigurd, da jeg måtte reise tilbake til Oppdal.

Da er det på han igjen....med Tibetansk Spaniel valper:)

2011-08-16T14:20:00.001+02:00

Jeg skulle jo ha valpefri nå i minst ett år var planen. Slik ble det ikke. Jeg fant ut at Elin er blitt såpass gammel, at hun like gjerne kunne ha sitt siste kull nå. Hun blir 7 år i september. Jeg hadde egentlig tenkt å vente til våren med det kullet. Det som også var en fordel om hun ble ferdig nå, er at hun da er klar til utstillingssesongen neste år. Så når disse valpene har vokst seg store og gode, så er Elin helt ferdig som "småbarnsmor". At hun skulle ha ett kull til var jeg bestemt på, for min drøm er jo å få en fin tispevalp etter henne. Planen min var at hun skulle få en del tispevalper så jeg hadde noen å velge mellom. Slik ble det da ikke:) Ut kom den ene valpen etter den andre og alt var gutter. Når jeg hadde talt fire av det kjønnet ga jeg opp, så da var det ekstra artig når det kom en femte og det var ei lita jente. Nå får jeg bare håpe at hun utvikler seg slik jeg ønsker, så jeg kan beholde henne her.

Fødselen til Elin gikk veldig fint. I løpet av 2 timer var alle fem valpene født, helt uten komplikasjoner. Alle ser fine og friske ut, og legger på seg jevnt og fint. Nå satser jeg på at det forsetter like bra fremover.

Mamma Elin er veldig flink med sine små. De er født 8 august, så de er 1 uke på bildet.

Legg merke til det veldig rosa teppet. Det var for å lokke frem mange tisper :)) Men det er så flotte hanner som kom at vi skal vel kose oss godt med dem også:) Blir spennende å se hvordan de utvikler seg fremover. Flere bilder finnes i valpebloggen.

Sommerferie i Kalix 15 - 23 juli

2011-07-27T22:33:00.001+02:00

I år hadde vi lyst på en campingferie i Sverige. Det er lenge siden sist. Vi reiste til Kalix helt nord i Bottenvika i Sverige. Vå bodde på Frevisøren Camping, Kalix Havsbad. Veldig fint å være der med fin strand og masse turmuligheter . Med oss på lasset hadde vi Thomas og Nina. Kjempekoselig å ha dem med seg, og Nina var ei lita solstråle under hele ferien. Det var ingen problemer for henne å sitte nesten to dager i bil for å komme på "feie" som hun sa. I kalix traff vi moren min og vennen hennes Åge. Vi bodde i campingvogn, Thomas hadde leid ei lita hytte, og mamma og Åge hadde ei stor hytte rett ved siden av oss. Vi var heldig med været må jeg si. Enkelte dager var det litt overskyet, men det var bare en formiddag med regn. De siste dagene var det veldig varmt. Nina badet i sjøen minst fire dager, så da er det bra:)

Miika, Lona og Molly fikk også være med på ferie. Bon Bon var der også de to første dagene, emn reiste til ny eier etter hvert. Elin var hjemme på Oppdal sammen med Marit.

Lona på kveldstur. Vi fant en fin skogsvei som førte oss til andre siden av halvøyen.

Ut mot havet. Det er ikke bare jeg som er fasinert av sjøen.

Miika og Molly

Skjønne lille Molly. Hun har fremdeles så lite pels etter fødselen, at mange tror hun bare er en liten valp.

Så mye vakker natur.

Love is in the air. Miika hadde en liten ferieflirt, og det ser ut som om de fant tonen:) Vi traff på St Asirra`s Tina Turner, eller Toya som hun kalles i det daglige. Trivelige eiere som vi hadde en koselig kveld sammen med.

Gode varme kvelder, så badingen fortseatte etter solnedgangen også.

Så vakkert med nydelige farger.

Det ble en del bading på hundene også. De hadde selvsagt ikke lov til å være nede på badestranda, men vi fant egne strender hvor vi kunne vasse og hundene kjøle seg ned. Det var langgrunt som dere ser.

Bjørn med Miika og Molly

En våt Miika. Dette er første gang Molly har fått prøve seg i vannet, og artig å se at hun også likte seg.

Gikk vi langt nok ut kunne hundene svømme litt.

Nina har også fått bade som bare det på ferien. Kanskje det var like artig å sitte å greve i sanden.

Nina ble bare tøffere og tøffere i vannet.

En liten dukkert ble det også. Ikke helt frivillig kanskje, men det gikk bra.

Etter bading i sjøen er det greit med en dusj. Aller best er det nok likevel å få kose litt på oldemor sitt fang før en skal krype til køys.

Foran hytta mamma og Åge leide. Nina sin lille rosa sykkel ble flittig brukt denne uken, og hun ble veldig flink å sykle etter hvert. Miika ville ha litt kos hos Åge etter en lang tur.

Godt med sol og sommer.

Litt våt ennå etter bading i sjøen

Molly er ei lita kosejente.

Siste kvelden i Kalix var det særdeles vakre farger.

Sommerferie i Kalix, søndag 17 juli

2011-07-27T00:11:00.003+02:00

En liten sommerferie langt, langt nord i Sverige. Vi var veldig heldig med været, og denne søndagen var det skikkelig godt og varmt:)
Dagen før, lørdag fikk jeg en telefon fra ei veldig trivelig dame fra Porsgrunn. Hun ønsket å kjøpe Bon Bon. Det var jo temmelig langt fra Porsgrunn og opp til Kalix hvor vi befant oss, så jeg sa de kunne komme å hilse på han helga etter når vi var tilbake på Oppdal. Jeg hadde veldig god magefølelse for at dette var rette eier til Bon Bon. Heldigvis så var også de veldig innstilt på å bli kjent med han, så de var villige til å kjøre et godt stykke opp i Sverige for å hente han. Den nye eieren, Heidi, søsteren og svogeren kjørte faktisk til Skjellefteå som er 130 mil en vei. Jeg kjørte 20 mil en vei for å møte dem. Bon Bon har nok truffet den rette i livet, for der var det kjærlighet ved første blikk. Jeg er sikker på at han får det bra i sitt nye hjem. Det er så godt når en sitter med den følelsen. Jeg hadde med meg kamera og ville ta bilde av Bon Bon og den nye eieren, men det glemte jeg selvsagt i farten:) Det er i hvert fall sikkert at han er ønsket når noen er villig til å kjøre så langt for han:)

Nydelige, herlige, gode Bon Bon i vinden. Bilidet er tatt dagen før han reiste med sine nye eiere. Han er virkelig en spesiell og god valp med et utrolig godt gemytt. Vi var blitt veldig glade i han, så det var ikke så enkelt å skilles fra han. Men det hjelper veldig på når vi vet han har fått et nytt flott hjem. Han har nok truffet den "rette" i livet nå:)

Onkel Miika og lille Bon Bon. Det var frisk vind denne dagen.

Miika i frisk bris:)

Miika og Lona fortjente en god tur denne ettermiddagen. Tidligere på dagen var vi på utstilling i Piteå, et par timer unna, og der gikk det riktig så bra med dem. Miika ble 2 beste hanne med ck, reserve cert og reserve cacib. Må vel innrømme at jeg hadde håpet på å gå helt til topps, så han kunne fått certet. Da hadde han blitt Svensk Champion, men det er vel bare å stå på videre. Lona ble faktisk 3 beste tispe med ck, reserve cert og reserve cacib. Det var veldig overraskende, for hun er temmelig sommerkledt i pelsen. Men hun sjarmerte dommeren, og er jo ei flott lita dame om en ser bort i fra den lette "bekledningen".

Miika og Lona i vinden.

Veldig fine turområder ved campingplassen i Kalix.

Bjørn med Miika og Lona.

Selv en cellulose fabrikk kan se vakker ut i rette belysning og rette omgivelser. Vi så ikke den fra selve campingplasse, men fra området vi gikk tur på. Vi kjente ingenting til lukta heldigvis.

Nydelig sommerdag.

2011-07-11T18:52:00.000+02:00

Ei lita sommerjente med "bebi boffen" Bon Bon.

De er ikke bestandig like enig i retninga de skal gå, men blir som oftest enige til slutt. Bon Bon er utrolig tålmodig når det gjelser sprellene til Nina.

Viktig med lommer. Så herlig å kunne være ute når det for en gangs skyld er sommervær.

Denne steinstranda rett nedenfor huset vårt er ei lita perle.

Kaste stein er utrolig artig, og det blir gjerne hendene i været og et yeeeah hver gang det plasker godt. Molly og Bon Bon koser seg også.

Akkurat nå er det faktisk nokså mye vann i forhold til det som er vanlig. Steinstranda bruker¨å være mye større.

Bon Bon Hit funderer på om han skal teste temperaturen i vannet. Nå er han snart fire mnd og en drøm å ha i huset, men vi håper selvsagt at han snart skal få seg et nytt hjem. Det er ikke rom for å ha to voksne hanner hos oss, med tisper som stadig vekk har løpetid.

Nok en vannnymfe. Bon Bon liker å bade han også, som onkel Miika.

Lille Nina. Hun er i en akikkelig aktiv alder for tiden. En merker at en ikke er helt ung lenger, når en skal prøve å henge med så sprellene hennes.

Lille gullgutten. Han sjarmerer alle han treffer i senk og alle vil "ha han", men det blir med ønsket:)

Etter et bad passer det godt å grave i sanda. Da blir en riktig lekker etterpå.

På vei hjem traff vi vår sommernabo Torill. Hun hadde plukket en fin bukett med markblomster. Vi ble med hjem til henne (de leier gammelhuset vårt), og da ble det is til Nina og kaffe til oss voksne ute i solen. En flott sommerdag.

NKK utstillinga og Tibethund utstillinga i Trondheim

2011-07-10T17:45:00.000+02:00

Har tatt litt bilder av andre hunder denne ganger. Det er jo jeg som er fotograf, så det blir ingen av mine. Jeg stilte bare Miika, siden tispene helst går i nakenhundklassen for tiden. Lite pels å se på dem. Miika gjorde det nokså bra på NKK utstillinga på lørdag. Da ble han nummer 2 i åpen klasse med CK. Når det er 60 hunder som stiller, så får en være fornøyd med det. På tibethund utstillinga fikk han Excellent.

Ailo med litt avkjøling før han skal i ringen. En flott kar som blir pappa til Elin sitt kull, og forhåpentligvis blir det ei lita tispe til meg der.

Kjentfolk. Til venstre er Kristel fra Sverige. Vi treffes ofte på utstillinger. Bak står Olaug, og Gunvor står dypt konsentrert ved bordet for å få med seg resultatene.

Flere kjentfolk. Til venstre er Per Ole Stenman fra Finland. Har hatt en del kontakt med han på e-post. Fikk hilse på han og konen denne helga. Kristin med Queen i midten og Liv Randi med Katja til høyre.

Gunvor med Hanna til venstre. Det er mye ventetid i ringen, så da er det trivelig med en hyggelig prat med andre tibbefolk.

Begge disse to flotte karene er pappa til valper her hos meg. Amadeus til venstre er far til Molly-kullet og Ailo til høyre er far til Elin-kullet. De er forresten halvbrødre. Sagaland`s Simba er far til begge to.

Gunvor med Ailo og Hanna, Anne Grete med Amadeus. I bakgrunnen Stein med Chico som er halvbror til Miika.

Miika tar livet med ro før han skal inn i ringen.

Sigurd og Bjørn. Kan vel hende samtalen dreier seg om de sprøe kjerringene deres med hundedilla. Elin trives godt mellom de karene.

Gunvor med lille Pia. Denne valpen etter Sara skal hun beholde selv. Gunvor og Sigurd bodde hos oss i disse utstillingsdagene. Veldig trivelig å ha dem her.

Denne lille gutten leter etter et nytt hjem.

Bon Bon syntes det var fryktelig artig å få besøk av andre små valper. Disse valpene som var med Gunvor er halvsøsken til Miika.

Koselig å få besøk av lillebror

2011-07-10T10:27:00.000+02:00

Veldig koselig å få min yngste bror Rolf Edmund og kjæresten Beate på besøk. Det er mange år siden sist han har vært her. De var bare på en rask gjennomreise, men håper de kan komme tilbake en gang å bli litt lenger.

Helt typisk Miika dette.

Titt tei, her er han ute igjen:)

Litt Nina, litt tibbe og litt hage.

2011-06-25T23:47:00.001+02:00

To gode venner, Bon Bon og Nina. Skal si Bon Bon er tålmodig når det gjelder henne.

De to har vel hver sin gang å være plageånd. Enkelte ganger er det Bon Bon som gjemmer seg for Nina, mens andre ganger er det hun som prøver å bli kvitt han:)

Beste godgutten Bon Bon Hit. Han er så spesiell på mange måter. En bare må bli glad i han.

Kongen på vedhaugen.

Så artig vi har det. Miika og Nina er også veldig gode venner.

Nina har vannkopper for tiden, men hun er i godt humør og formen er på topp.... i aller høyeste grad:)

Nina elsker traktorer, så vi kan ikke gå forbi uten å prøvesitte der. Gammel traktoen bruker vi til vedmaskinen.

Nina og far. Hun kaller oss for far og mor, har ikke helt fått med seg "beste" foran.

Begynner å bli litt vel frodig hos oss. Jeg er veldig glad i den syrenhekken foran. Fin levegg, flotte farger og herlig duft.

Selv noe så ordinært som Rosa Rugosa har sin sjarm.

Blå valmuesøster er jo bare nydelig. Den blomstrer på sitt vakreste nå.

Stjerneskjerm er en av mine favoritter.

Aqueleiefrøstjerne er en veldig høy og dekorativ staude.

Jeg elsker syren enkelt og greit. Dette er Ungarsk Syren og det er den som går best på Oppdal. Den er selvsagt ikke så edel som annen "skikkelig" syren, men den er helt perfekt til meg. Nydelig duft som kjennes over hele hagen.

Hvit ungarsk syren. Ikke bare jeg som svermer for den ser jeg.

Himalayaballblom, nydelig gul.

Hvit Aqueleie. Nydelig enkel.

Jomfrurose. Nelliklignende blomst, men den er vakker i sin enkelhet. Denne rosen har jeg tatt med som avlegger fra min mor i Alta, så den er skikkelig hardfør.

Bon Bon Hit er kommet tilbake til oss. -En herlig gutt vi må prøve å finne et nytt godt hjem og seriøse eiere til.

2011-06-21T23:28:00.001+02:00

Jeg fikk en veldig overraskende sms, natt til søndag den 12 juni. De som hadde kjøpt Bon Bon ville ikke ha han lenger. De hadde funnet ut at de ikke hadde tid, råd og tålmodighet til å ha hund.

Dette kom veldig brått på, for jeg hadde bare fått inntrykk av at alt var rosenrødt. De sa at dette hadde gått litt fort i svingene, og at det å skaffe seg valp var impulsivt og ikke gjennomtenkt. Det er jo en ærlig sak.

Jeg var selvsagt litt skuffa, for jeg mener vel at en skal tenke seg godt om før en tar til seg et dyr. Uansett så er det bedre at han kom tilbake nå, og at de ikke venta enda lenger. Han har hatt det godt den tiden han var hos denne familien, det ser en på han. Maken til rolig, trygg og harmonisk valp skal en lete lenge etter.

Bon Bon Hit er noe av det herligste som går på fire ben. Han sjarmerer alle i senk, og en kan ikke unngå å bli glad i han. Det kommer til å bli vanskelig å gi han fra seg, men vi har ikke noe valg. Med tisper som jevnlig har løpetid, holder det med en hanne i huset.

Lille Nina syntes det er utrolig artig at en av "bebi boffan" har kommet hjem igjen. De lekesloss om lekene og løper rundt i huset og har det veldig morsomt sammen. Bon Bon går også godt sammen med de andre hundene her. Det er spesielt han og Lona som herjer mest. De er like barnlige begge to:)

Det var stor gjensynsglede mellom han og mamma Molly når han kom til oss igjen. Nå har vi vært hos veterinæren og tatt en ny helseundersøkelse på han, og han har fått fullvaksinen som de skal ha når de er 12 uker. Alt er i skjønneste orden med den lille karen. Nå håper jeg bare det dukker opp et godt hjem til han, hvor han får slå seg til ro og være ønsket. Det fortjener han virkelig, den lille herlige gutten. Han er i hvert fall vant til mye liv og ståk rundt seg, så han kan nok slå seg til ro hvor som helst. Det som er sikkert er at jeg ikke kommer til å forhaste meg med å selge han. Jeg skal være så sikker som jeg kan, på at han nå kommer til rette eiere.

Nina, Brett og Bright leker i hundegården

2011-05-26T23:10:00.001+02:00

Nina koser med Bright og Molly koser med Nina.

Bright Future, Vi har kalt han Bright, men nå er navnet Rufus. Han ble hentet av nye eiere dagen etter at disse bildene er tatt.

Hundehuset er for alle mener Nina.

Vakre Bright Future 9 uker på dette bildet. Han er en herlig hund og jeg savner han nok litt etter at han flyttet. Rart med de som blir litt lenger, litt vanskeligere å gi slipp på dem.

Brett, eller Breath og Life er ennå hos oss. Han flytter til ny eier 3 juni. Litt godt å ha en å kose med litt lenger. Ble nok litt rart for han når broren flyttet.

Gutta boys som ble litt lenger enn de tre brødrene sine. Det har virkelig vært et herlig kull dette, med fem forskjellige nydelige gutter. Alle har vært harmoniske og fine.

Kosegutten og rabbagasten Breath of Life

Så kos å få være sammen med mamma Molly og "bebi boffan".

En skikkelig staselig kar som nå lyder navnet Rufus og bor i Steinkjer. Han kommer forresten til å tilbringe en stor del av vinteren i syden hver år. Heldiggrisen:)

Brett foran det flotte hundehuset. Det er en kamerat og kollega av Bjørn som har laget det. Jeg syntes det er utrolig fint. Nå for tiden tilbringer jeg også mye tid i hundegården. Må jo holde valpene med selskap når de skal gjøre noe fornuftig:)

Mye dreier seg om valpene for tiden, men vi får da tid til noen turer med de voksne også.

2011-05-16T21:35:00.001+02:00

Nye bilder av valpene 8 uker på valpebloggen.

Marit har vært så flink å hjelpe til med valpene. Her er et kjærlighetsbilde av henne og Brilliant Cover.

Et flott bilde av Marit og Bobbie james også.

Jøss, går det an å ta bilder uten å ha med valpene....

Litt stilig dette bildet syntes jeg.

Molly er så glad hver gang vi skal ut på tur. Godt å få røre seg litt på egen hånd også.

Masse gode lukter her. Joda vi går noen turer, men fotoapparatet har ikke vært så mye med.

Miika må ha oversikta, så han kan passe godt på haremet sitt.

Dette var morsomt gitt, ser det ut som Elin mener. Disse bildene er tatt 7 mai, og det er adskillig grønnere ute nå.

Lona mor titter frem bak haugen.

I hvitveisenga. Valpene 7 1/2 uke

2011-05-16T20:07:00.000+02:00

Ett sekund var alt vi fikk på oss til å fotografere alle sammen samtidig, men jaggu klarte vi det ikke. Hurra for speilrefleks sier jeg bare. Jeg er veldig glad vi fikk det til, for dette bildet blir et fint minne om fem nydelige valper.

Tre av guttene reiste for noen dager siden, så nå er det bare disse to skjønnhetene igjen, som venter på et nytt hjem.

Bobbie James (Leon).

Brilliant Cover (Leo)

Bright Future

Breath of Life og Bobbie James

Vakker gutten Bon Bon Hit (Bon Bon) Den som er mest lik mamma Molly.

Breath of Life er fremdeles hjemme hos oss.

Bright Future er også hjemme hos oss ennå.

Breath of Life - en liten teddybjørn.

Valpene og Nina

2011-05-06T09:31:00.000+02:00

Valpene må ha sine turer på stua om dagen, ellers blir det rabalder. De sitter og roper helt til vi henter dem, men det er selvsagt bare artig. Både her og ute får de løpe fritt, så de får styrket musklene og får utløp for energi. De har god plass på rommet sitt også, men forandring fryder. De får ikke løpe over hele stuen, for det er alt for mange populære ledningfarer som truer rundt omkring. Med fem stykker som løper til hver sin kant, må en ha en viss kontroll på de. Nina elsker også å være sammen med "bebi boffan", men hun må nok passes på. Enkelte leker valpene har, mener Nina er "min", og da skal hun ha det uansett. Så da kan hun gjerne dytte de til siden. Valpene har veldig godt av å lære seg tidlig å være sammen med små barn, og disse blir iallefall godt vant. De er i en herlig alder nå, både den tobente og de firebente her:)

Hei... slipp oss frem her. Plutselig dukket alle opp samtidig, og det er en sjeldenhet at en får alle samlet slik på ett bilde. Da er det jaggu flaks at en satt klar med kamera:)

En liten pust i bakken. Breath er uvanlig rolig her.

Utrolig artig både for valpene og Nina. Det er faktisk varmt i huset selv om det ikke ser slik ut. Saken er den at vi kjøpte ny lue og nye joggesko (som blinker) til Nina for noen dager siden, og det skal hun ha på seg hele tiden nå. Hun er nok ei lita guttejente:)

Vakre Bright Future fanget i et rolig øyeblikk.

Heisan, der titter Bobbie James (Leon) også opp, og fotografen er klar.

Tålmodighet gir uttelling, Brilliant Cover også i ei rolig stund.

Kom kom sier Nina. Jeg stoler ikke helt på 2-åringen, så hun er under oppsyn hele tiden når hun er sammen med valpene og de andre hundene. Det meste er "min" for tiden.

Mamma Molly liker å vaske litt på de små fremdeles. Her er det Bobbie James (Leon) som får sjekket om ørene er rene i dag.

Se på min lille teddybjørn. Breath of Life er virkelig det nærmeste en bamse en kan komme.

Bon Bon Hit ser så uskyldig og skjønn ut, men er en skikkelig aktiv liten kar han også.

Ikke veldig fristende til å være ute denne dagen, torsdag 5 mai, men noen turer må man likevel.

Valpene ute for første gang 5 1/2 uke

2011-05-04T11:28:00.000+02:00

Det er ei uke siden nå, men jeg er som vanlig litt treg med oppdateringene. De var så skjønne der de lekte og koste seg ute, at jeg vil legge ut bildene selv om de begynner å bli "gammelt nytt". Det var ikke spesielt grønt her den dagen, og må vel dessverre bare si at det ikke er så mye grønnere nå ei uke senere heller:) Men vi bor på Oppdal, så vi er ikke bedre vant med vår.Nå er valpene ute flere ganger for dagen, og stortrives med det. Utrolig artig å se når de små nøstene kommer løpende i stor fart bortover plenen.

Litt mammakos må en unne seg inn i mellom. Her er det Bon Bon og Brilliant som får seg en liten sup.

Bamsen vår Breath of Life ute for første gang.

Masse som må utforskes av nysgjerrige tibbegutter.

Bon Bon Hit.

Mamma Molly og Brilliant Cover i ei kosestund.

Varmt og godt med sol og masse lek, så det blir litt pesing. Her er Brilliant Cover og Bobbie James.

En tibbebamse har funnet en lekebamse. Breath of Life.

Vakre blonde Brilliant Cover tar en liten pust på teppet.

Godt å få litt kos hos marit også, når en skal utforske den store verden. Breath of Life her.

Brilliant Cover setter også pris på en kos med Marit.

Bright Future syntes det er trygt og godt å være sammen med mamma.

Mamma Molly ligger avslappet i solen og følger med de små.

Nye bilder av valpene fem uker på valpebloggen.

2011-04-24T22:32:00.001+02:00

Du verden så kjedelig blogg jeg har for tiden, om en ikke er spesielt opptatt av valper. Jeg er jo selvsagt det, men det hadde ikke gjort noe om jeg hadde variert litt. Tok faktisk med meg kameraet i går, og planla en skikkelig tur med masse fotografering. Turen ble ikke så veldig lang, da det fremdeles var masse snø på den skogsveien jeg skulle gå på. Bilder ble det heller ikke, for batteriet var flatt det. Ikke så rart når en tar hundrevis av bilder av valpene:) Det har vært en veldig rolig påske for oss i år, med null utflukter. Ikke så lett å komme se noen plasser når en har masse småtteri og ta seg av. Men herlig vær har vi hatt, så terassen er blitt mye brukt. I dag så jeg hvitveis opp i skogen vår. Må vel være første gang i historien at den har dukket opp i påska. Ellers har jeg fått raket i hundegården i dag, og det trengtes. Nå er det så fint og flott der, så snart skal valpene få seg en tur dit. Det er litt kald vind femdeles, som det ofte bruker å være på våren her på Oppdal.

Chamiilon`s Breath of Life representerer valpene denne uken:)

Litt fra valpekassa 4 uker og 2 dager. Flere bilder på valpebloggen:)

2011-04-18T23:51:00.000+02:00

Lys og mørk. Brilliant Cover er den lyseste i kullet og Breath of Life foreløpig den mørkeste.

Litt forskjellig fra valpekassa

Det er jo så mange flotte motiver at en må bare knipse litt av og til.

Nye bilder av valpene 4 uker på valpebloggen

2011-04-17T19:50:00.000+02:00

Gutta boys 4 uker

Bobbie James

Søskenkos. Breath of Life og Brilliant Cover.

Nye bilder på valpesiden av valpene 3 uker

2011-04-08T20:43:00.001+02:00

Breath of Life øverst til venstre, Bobbie James øverst til høyre. Brilliant Cover nede til venstre, Bright Future og Bon Bon Hit nede til høyre.

Litt fra valpekassa

2011-04-06T14:04:00.000+02:00

Flere bilder av valpene 18 døgn er lagt inn på valpefanen.

Bringebærsyltetøy kan brukes til så mangt....

2011-04-06T10:51:00.000+02:00

Et par minutter for seg selv, og Nina har funnet ut hva hun kan bruke syltetøyet til. Litt ansiktsmaling er bestandig morsomt. Ok, så skulle det nok heller vært leverpostei på skiva, men litt bortskjemt kan en få bli hos bestemor:)

Valpene i B-Kullet er nå blitt 14 dager. Flere bilder er lagt inn på valpefanen.

2011-04-01T18:54:00.001+02:00

Her er Chamiilon`s Bright Future, Chamiilon`s Bobbie James, Chamiilon`s Brilliant Cover, Chamiilon`s Breath of Life og Chamiilon`s Bon Bon Hit. Mange flere bilder under fanen for B-Kullet.

Miika sine små Bergens-barn

2011-04-01T16:27:00.001+02:00

Bergrabben`s Up-To-Date, Miika fikk i november besøk av ei vakker mørk dame fra Bergen.

Hun heter Chelto`s Caka og eies av Turi Sletvold i Bergen. Hun og samboer Sturla kom hele den veien ens ærend for å hilse på gutten i huset. Resultatet kom i januar. Tre hanner og to tisper. Veldig flotte valper, som alle har flyttet til nye hjem. Alle valpene har fått navn etter smykkestener.

Topas. En gutt med veldig spennende farger. Håper å få bilde av han når han vokser opp.

Enda en vakker hanne som heter Rubin. Han er den som er mest lik Miika i fargen.

Eneste svarte hannen heter Rav. En skikkelig vakker gutt han også.

Så er det nydelig Pearl. Helt svart uten en eneste hvit flekk. Utrolig velbygd.

Og til slutt minstejenta Jade. Hun har et aldeles nydelig uttrykk. Må bare si at jeg var veldig fornøyd med denne kombinasjonen. Fem nydelige valper:

Molly fikk fem små gutter 18 mars

2011-04-01T14:43:00.000+02:00

Regner med at de som er interessert har fått med seg at det er kommet nye valper her hos oss. Det står under valpefanen på B.Kull. I dag er valpene 14 dager, vokser og trives som bare det. Skal legge ut flere bilder under valpefanene i dag. Må bare få ladet opp batteriet på kameraet. Det var selvsagt helt flatt da jeg hadde lagt alt til rette for fotografering:)

Molly er ei kjempegod mor. Her er valpene 1 uke:)

Av og på blogger...det er meg det:)

2011-04-01T14:07:00.000+02:00

Men litt oppdateringer eller bilder er vel på sin plass når en først skal ha blogg.

Det er fryktelig stas for hundene at Marit er hjemme for tiden. Nå kan de sitte å kose i sofaen så mye de vil.

Vi hadde forresten tenkt å gå til innkjøp av ny TV sofa, eller recliner sofa heter det kanskje. Der kan stolryggen legges bakover så det blir som en stressless, noe som passer utmerket for Bjørn som gjerne tar seg en blund etter jobb. Så er det jo praktisk med et lite bord mellom hver stol:) Men nå har vi slått det fra oss....hvorfor??? Jo da, vi fant ut at det ble vanskelig for hundene å sitte i sofaen sammen med oss. Og det går jo ikke an.

Foruten sofaen er vinduskarmen helt grei å ligge i. Det er jo tross alt vakthunder vi har, og da må de følge med på hva som skjer.

Miika er noen hundre gram for mye for tiden, så nesten godt gjort at han får plass i vinduskarmen.

Elin er da staselig uansett hvor hun befinner seg.

Ute på tur i godværet

2011-03-10T22:55:00.000+01:00

Nina har vært på besøk hos oss, og da må en selvfølgelig ha seg en kjelketur. Denne gangen var det Elin og "Aria" som fikk være med oss på turen. Aria er ei totalt uredd lita tibbejente og er med på det meste, med halen godt plassert på ryggen:)

Mamma Elin er vel for tiden noe sommerkledt etter at hun har hatt valper. Om noen måneder er vel den vakre pelsen hennes på plass igjen. Mor og datter koser seg godt ute i finværet.

"Aria" har i kalt henne til nå, Nina har kalt henne "Aia". I løpet av noen dager reiser hun til sine nye eiere i Lofoten, og da får hun sikkert et annet kallenavn. Må jo si at jeg gruer meg til denne herlige lille tispen reiser fra oss. Vi er blitt så glade i henne alle sammen, men jeg er sikker på at hun får det godt i sitt nye hjem sammen med ei til Tibbefrøken:)

Ute på tur i godt selskap. Får en anelse vårfølelse når jeg ser noen brune gresstuster stikke opp:)

Kjelketur ja. Hmmm...hvordan fungerer denne tro?

Litt kosebilder

2011-03-10T20:46:00.000+01:00

Marit og Aria på terassen. To vakre jenter:)

Miika vil være med på kosestunden til tante Marit og Nina.

Molly og Miika. De to er halvsøsken med samme far. To flotte og herlige tibber.

"Is godt" sier Nina. Tror onkel Martin er enig:)

På tur med Marit og hundene i Dindalen.

2011-02-28T22:21:00.000+01:00

Det var nydelig vær når vi gikk oss en tur opp bakkene til Dindalen på torsdag. Marit må prøve å holde styr på hele gjengen mens jeg tar bilde.

Marit med frøknene Molly og Elin. Vi må ta det litt pent på tur nå, siden Molly venter valper om mindre enn 3 uker.

Miika i farta. Mye spennende å se og lukte på, så han ble hengende etter av og til. Fin mosjon for han dette. I dag mandag var han på ski med Marit på samme plass.

Da er det bekreftet, Molly venter valper ca 18 mars:)

2011-02-27T08:09:00.000+01:00

Jeg har vært på ultralyd med Molly nå, og fått bekreftet at det er noen små i magen hennes. Om litt under tre uker er det forventet fødsel her nede i Øien igjen. Både gruer og gleder meg til det. Ennå har jeg to valper igjen her hjemme fra forrige kull, så det går i ett:) Gutten Leo reiser til sin nye familie neste helg, mens jeg fremdeles leter etter nytt hjem til tispa.

Our Passion Amadeus og Strømkarle`ns E-Moll. Dette vakre paret skal bli foreldre til noen små om ikke så lenge. Er veldig spent på hva disse kan gi:) Gemyttet til foreldrene er det i hvert fall ikke noe å si på. De var så imponert over hvor rolig og snill Molly var, da vi tok ultralyd på Sunndalsøra. Hun er virkelig en utrolig behagelig hund.

Aketur med Nina

2011-02-22T11:24:00.002+01:00

Nina har vært hos oss i helga, og i det nydelige været måtte vi selvsagt være mye ute. Det er kald luft og mellom 20-24 minusgrader hver natt, men utpå dagen når sola har fått varmet litt blir det veldig bra.

Ut på tur med tante Marit, bestefar Bjørn og hundene.

Så koselig når tante Marit er kommet hjem fra USA, og kan tilbringe tid sammen med Nina. Hundene setter selvsagt også pris på å få bli med på tur. Her er det Elin og Molly som er sammen med dem.

To nydelige små damer. Nina har vært veldig lik Marit hele tiden. Litt artig det:)

Det går greit å sitte på kjelken ei stund, men så er det opp å gå. Nina vil også ha en hund i bånd og da er det Molly som må trå til. Hun går så rolig og tilpasser farta helt etter den som leier båndet. Hun trekker aldri, så det er veldig greit for Nina og ha henne. Enkelte ganger har hun Molly i ene hånden og Elin i andre:)) Håper det vedvarer så jeg har en god hundehjelper etter hvert:))

Lexie har flyttet hjem til sin nye familie.

2011-02-21T21:17:00.000+01:00

Chamiilon`s After Midnight (Lexie) har allerede slått seg godt til ro i sitt nye hjem. Hun var litt skeptisk i begynnelsen av kjøreturen, men sov det meste av veien. Det er vel denne biten som er det vanskeligste med å drive oppdrett, det å sende valpene fra seg. Man blir jo så utrolig glade i dem.

Det var en glad familie som endelig fikk med seg sitt nye familiemedlem hjem.

Det er veldig trist å sende de små valpene en er blitt så glad i fra seg, men det hjelper på å se hvor glad de nye eierne er for å overta. Lille Lexie har fått et veldig godt hjem. Den første natta var hun litt urolig, men har sovet godt etter det. Hun går til døren når hun vil gjøre fra seg, spiser godt og bare koser seg. Gleder meg til å få mange bilder av henne ette hvert som hun vokse opp.

De elsker å leke ute i snøen

2011-02-21T20:48:00.000+01:00

Nydelig vær om dagene. Da må man bare ta bilder av disse skjønnhetene, mens en ennå har dem. Minstejenta er reist til sin nye familie. Gutten drar om et par helger. Jeg har bestemt meg for å selge den andre tispa også, selv om det gjør vondt langt inni meg. Hun har ennå ikke funnet seg et nytt hjem. Jeg må rett og slett være litt fornuftig. Det siste året har jeg jo fått to nye tisper i huset, og jeg føler at jeg må ha et "normalt" liv med dem før det kommer enda flere hunder hit. Molly kom i begynnelsen av desember, og siden den tid har det bare vært drektighet, valper og løpetider. Syntes ikke hun har fått være med på det "vanlige" livet vårt ennå, med gode lange turer i fjellet og reiser hit og dit. Jeg har hele tiden vært litt obs på at jeg vil "skynde meg sakte" når det gjelder oppdrettet.

Så artig å leke i snøen.

Skal helst opp på denne snøhaugen. Tispa øverst.

Joda, snø i ansiktet hører med. Jenta har tatt seg en dukkert:)

Noen korte turer i solskinnet hører også med. Jenta spaserer så elegant her.

Gutten. Mye nytt å se når en skal utforske den store verden.

En flott gutt som jeg mer enn gjerne skulle hatt her:)

To små bamser. Greit å ha god pels allerede, for det er kaldt i lufta.

Gutten må utforske alt.

Søskenkjærlighet.

Er det noe spennende som skjer bort i her tro?

Koser seg i stua nå mye av tiden

2011-02-13T22:37:00.002+01:00

Ja de vil helst være på stua nå det meste av tiden. De sover ennå mye av dagen, men når de våkner så gir de klar beskjed om hvor de vil. Veldig selskapssyke kan en si. Men greit å ha de der en del, for da sier de så godt fra når de vil ut å gjøre fra seg. De stiller seg faktisk ved døren og pistrer for å få komme ut. Syntes det er godt gjort av de små. Det blir lagt inn 7 ukers bilder under valpe fanen. Det har blitt veldig mye valpebilder nå, men om ei uke er de leveringsklare så da blir det vel mindre. Tenker jo når jeg går ut med de andre hundene i nydelig solskinn, at jeg skulle hatt kameraet med. Nå gleder jeg meg til å kunne ta skikkelig lange turer igjen med hundene:)

Bestandig stas når ungdommene er hjemme. Da blir det mye oppmerksomhet:) Det er så godt å ha fått Marit hjem nå, etter 1 år i Florida.

Minstejenta i farta. Eller hun er ikke så liten lenger. Hun er godt over 1200 gram, så hun er nokså normal i vekta nå. Full av liv er hun i hvert fall. Hun har fått det nydelige navnet Lexie av sine nye eiere.

Gutten og Lexie i full fart over stuegulvet:)

De poserer godt allerede. Matmor ligger på gulvet i lange tider for å få tatt noen blinkskudd. Disse to skal flytte til nye gode hjem. Lexie til Sunnmøre og Gutten kanskje til Østfold.

Gutten. Han er bare så utrolig flott. Kunne virkelig tenkt meg å beholde han selv, men det blir ikke slik.

Abby som blir hos oss.

Lek i snøen

2011-02-12T23:37:00.001+01:00

I går var det herlig vær på Oppdal. -9 grader varmt og godt i sola. Valpene er nå blitt 7 uker, og da er det på tide med "pottetrening" ute. Jeg har hatt de ute noen ganger tidligere, og da setter de seg rett ned med en gang. I går var de opp til flere ganger ute. Må bare nevne det at i dag lørdag, er det gruuusomt kaldt rett og slett. I dag tidlig var det -29 grader. Jeg kunne likevel ta med valpene litt ut etter hvert når sola kom frem. Faktisk var det slik i dag at valpene stod og pistret med døra, for å vise at de ville ut å gjøre fra seg. Utrolig hvor fort de lærer seg dette:)

Største tispa og gutten i front. De stprtrives ute i snøen. Minste jenta prøver å ha litt privatliv i bakgrunnen:) Jeg syntes de er veldig flinke allerede.

Største tispa som skal bli boende her hos oss. Hun skal hete Abby til vanlig. Oppkalt etter ei i Bjørn sin favorittserie på TV NCIS. Liker den forresten godt jeg og da:)

Abby en gang til. Jeg sysntes hun er ei skikkelig skjønn tibbejente, og er veldig spent på hvordan hun utvikler seg videre.

Gutten i lek. Han er bare en staskar. En drøm egentlig:)

Mamma Elin med minstejenta. Godt å ha mamma med seg når en skal utforske den store verden.

Ei stolt Elin med sine to andre barn.

Gutten i front og største tispa bakfra. To herlige bamser. Artig å se hvordan de leker i snøen. Kaster seg inn i den og begraver hodet, og ser ut som snømenn når de kommer ut:)

Forrige helg:)

2011-02-12T21:35:00.000+01:00

Er visst bestandig litt på etterskudd med de bildene og bloggoppdateringer. Vi hadde Nina på besøk hos oss hele forrige helg, os skal si det begynne å bli en utfordring nå:) Hun har vært så enkel å hatt med å gjøre hittil, men nå begynner viljen å komme frem. Det er vel slik det skal være, så en får bare prøve å henge med i svingene.

Koselig når onkel Martin er hjemme, da blir det mye de to. Her er de inne hos valpene. Nina har fulgt med dem siden de var nyfødte:)

Miiii, sier Nina. Varmeputa var egentlig beregna på valpene, men med prinsesse på så mener nok Nina den passer bedre til henne:)

Nina føler seg så fiiiin nå når hun har fått låne pannebåndet til onkel Martin.

Martin og gutten. Han mente vel at han kunne få med seg denne valpen inn til Trondheim. Det er vel ikke det mest praktiske for en student som jobber ved siden av:)

Gamlemor som er blitt blek og sliten etter denne "småbarnstiden":)

Så er snart tiden kommet for å finne nytt hjem til valpene....

2011-02-08T11:59:00.000+01:00

Ja en tenker så en blir helt sliten i hodet. Skal en beholde en valp selv? Hvem i såfall skal en beholde? Kanskje en bare skal selge alle.... Helst vil jeg jo beholde alle tre, men da tror jeg gubben hadde flyttet:)) Kanskje ikke verdt å riskikere det da.

I utgagnspunktet hadde jeg bestemt meg for å beholde ei tispe selv, men nå er jeg ikke lenger sikker. På en måte har jeg lyst å vente med å ha ny valp i huset. Jeg har mange tisper nå som jeg skal prøve å få premiert i utstillingsringen, og jeg venter kanskje et nytt valpekull om ikke så lenge. Akkurat nå føler jeg meg litt sliten og usikker på det meste.

Jeg hadde i utgagnspunktet forhåndsbestilling på tispene. Men i og med at det ble så mye usikkerhet rundt valpene, syntes jeg det var best å ikke holde på disse kjøperne. Så her står jeg nå med tre nydelige valper, som kanskje alle trenger et nytt hjem. Jeg er jo så betatt av dem at bare tanken på å sende fra meg gjør vondt, men slik er det jo om en skal drive som oppdretter.

Gutten er jo de fotogene av disse valpene. Han er veldig flott, og ser ut som om han utvikler seg til akkurat en slik hanne jeg har drømt om.

Han har veldig fint hode og uttrykk, og en kraftig fin benstamme. Veldig mange mener jeg bør beholde han selv, og det skulle jeg mer enn gjerne ha gjort. Kunne virkelig tenkt meg å vise han i utstillingsringen. Men... så har jeg en hanne fra før.... Det kan gå bra, men har litt dårlig erfaring med to hanner når jeg har tisper som med jevne mellomrom har løpetid. Miika går egentlig greit sammen med andre hanner, og har denne gutten arvet gemyttene til moren og faren sin så tror jeg kanskje det kunne gått bra. Så tenke, tenke. Planen var å ikke ha to hanner hjemme, så må vel prøve å holde meg til dem.....

...men han er så fin og så god. Han elsker å legge hodet sitt i halsgropen vår og bare ligge der og kose seg. Min drøm er at han skal få komme til et godt hjem og at de kunne tenkt seg å stille han ut. Men det er ikke bestandig en får det som en vil:) Det viktigste er jo likevel at han kommer til en plass hvor han er virkelig ønsket, og at han får det godt. Dette bildet var litt utydelig, men syntes det var noe trolsk over det:)

Så er det den største jenta...lille bustetrollet og verdens største sjarmtroll. Merkelig nok så ser hun litt bedrøvet ut på alle bildene, men det stemmer slettes ikke hos henne. Mere gladjente skal en lete lenge etter. Hun er så lykkelig og halen går frem og tilbake hele tiden. Hun står og roper "ta meg opp, ta meg opp", og en kan bare ikke la være å gjøre det. Da vanker det kyss over hele ansiktet. Hun er nok den livligste av valpene, selv om det er fullt fres i dem alle tre. Hun er kanskje den som er mest lik pappa Ailo i uttrykket.

Jeg er fryktelig svak for denne jenta, må bare innrømme det. Så tankene er jo der om jeg skal beholde henne. men ærlig talt så vet jeg ikke. Kanskje jeg bare prøver å finne et nytt godt hjem til henne også, og heller jobber med de voksne hundene jeg har hjemme. Dette er jaggu meg ikke lett:)

Og her har vi det lille mirakelet mitt. Hun som er så livssterk at hun kjempet seg tilbake når jeg trodde hun kom til å gå bort. En så liten valp skulle ikke klart å overleve det hun gjorde, så mirakel er den beste beskrivelsen. Nå er hun akkurat som de andre, bare bitte lite grann mindre. Hun viker ikke tilbake for noe, og tar gjerne en real slosskamp med broren som er en del større enn henne. Hun er utrolig glad i mat og ligger ikke langt bak den andre tispa i vekt nå.

Det er jo klart at jeg har et ekstra spesielt forhold til denne tispa. Jeg har jo jobbet ekstra mye med henne, matet henne og hatt henne inntil kroppen min for at hun skulle få varmen i seg. Når hun i tillegg også ser ut som om hun vokser seg til ei nydelig tispe, så er jo tanken på å beholde henne også til stedet. Men det fornuftigste er jo å finne et nytt godt hjem til henne også. Hun er vel kanskje den av tispene som er mest lik Elin.

Heeeiiiii...slipp oss ut her fra. Selv om de har fått et halvt rom til rådighet, så vil de helst ha mer. De får være mye ut på stua også, så det er ingenting som står på. De har fått en del av kontoret, mens jeg har andre delen hvor jeg sitter (litt for ofte) med pc`n. Når jeg er her inne, så er gjerne de andre hundene også her, så de får selskap nok.

Mat, mat.... De er noen matmonser alle tre. Vet vel at det er viktig å spise opp før mamma Elin kommer kommer og tar den. Hun er glad i valpeforet hun også:) Elin har vært ei utrolig god mor for dem, og holdt seg inne i valpegården lenger enn de fleste tispen gjør. Først nå de to siste dagene er hun begynt å være mer sammen med de andre hundene.

For det meste valper som står i hodet for meg for tiden:))

2011-02-07T11:08:00.000+01:00

Blir mye valper ja:) Det har vært ei krevende tid frem til nå. Mange omstendigheter har gjort det slik at dette kullet krevde litt ekstra arbeid og eksta nattevåk. Men hva gjør vel det når en ser de vokser og trives og har det bra. Litt treg med disse bildene, for det er ei stund siden de ble tatt. Her er de litt over 4 uker. Ellers blir det jo satt inn bilder under valpefanen litt oftere:)

Syntes dette var et vakkert bilde. Mamma Elin og minstejenta:)

Største jenta i matfatet. De begynte å spise selv når de var litt over fire uker. Det var vel først da jeg ga dem sjansen til det hehe,

Mye lek i valpekassa. Her er det gutten og minstejenta som lekesloss litt.

Hils på Chamiilon`s After Midnight, et lite mirakel.

2011-01-19T13:55:00.001+01:00

Ja hva annet kan man kalle dette, enn ei solskinnshistorie om et lite mirakel.

Jeg opplevde jo som nevnt tidligere i bloggen, ei skrekkhistorie for en oppdretter. Jeg mistet valper av grunner jeg helt sikkert tror er herpesvirus, som er veldig vanlig blant hunder. To valper gikk bort tidlig, og den tredje ble veldig dårlig etter hvert. Jeg prøvde jo alt jeg kunne for å berge den. Da den ikke ville suge hos moren lenger, matet jeg den med valpetillegg jevnt over hele døgnet. Det var en grusom jobb, for du så at valpen virkelig pintes når den fikk mat. Noe av symptomene på viruset er at luftveiene blir tette og de plages med magen. Slik var det med denne valpen. Hver gang jeg matet den, virket det som om den mista pusten og jeg måtte massere den for å få den i gang igjen. Til slutt var den så dårlig at jeg var sikker på at den var i siste stadiet før den gikk bort.

Jeg tok den bort fra valpekassen og la den i et godt teppe i et lite bur. Jeg regnet da med at det bare var et tidsspørsmål før den sovnet inn. Sorgen var stor og jeg var hundre prosent sikker på at jeg hadde mistet valp nummer tre. Resten av dagen gikk, natta gikk og litt utpå dagen der på var jeg inne til den, sikker på at den var klar til å begraves.

Det var den ikke. Valpen krøp rundt i buret og virket plutselig veldig aktiv. Jeg tok den med inn på et varmt bad og så at den hadde kviknet veldig til. Ett eller annet som jeg ikke kan forstå hadde skjedd. Kanskje var det bra for den å være uten mat ei stund, eller...ja jeg vet ikke hva som helbredet den. Hun levde i beste velgående. Jeg fortet meg å hente valpetillegg og prøvde å gi den mat. Nå slukte den nesten hele sprøyta så ivrig var den. Ikke antydninger til smerte, kun enorm sult.

Helt ærlig så trodde jeg ikke den skulle klare dette da heller, men jeg prøvde selvsagt det jeg kunne og tok en dag av gangen. Den spiste som en hest, og var fremdeles i buret på badet. Etter hvert fant jeg ut at det var på tide for den å treffe igjen mamma og søsken. Elin tok godt i mot den lille og begynte straks å stelle med den. Jeg fortsatte å gi den mat hver andre time, så den begynte å legge på seg og ble bare kvikkere og kvikkere. Plutselig begynte den å ta patten til moren også. Den sugde seg fast der og ga ikke slipp på den, selv om de større valpene gjerne ville ha akkurat den patten. Elin fotstod også et denne valpen trengte mer mat enn de andre. Ofte så jeg at hun snek seg opp i kassa uten å vekke de to største, bare for å mate den minste tispa. Nå er hun akkurat som de andre valpene, bare litt mindre. Hun spiser som en hest, leker med søskene og ser absolutt sprek og fin ut. Det er hun som er ivrigst på kjøttdeigen de nå har begynt å spise. Tror hun kunne tenkt seg dobbelt så mye som hun får:) Hun er ei herlig lita jente, en liten mirakelskjønnhet.

Jeg har jobbet mye med henne, men det er takket være en helt utrolig livsvilje at hun har klart seg. Veterinæren sa at de godt kan overleve et akutt virusutbrudd, men det er sjelden det går bra. Vel, dette er en av de sjeldne gangene. Dette har vel vært min lille hemmelighet. Jeg følte ikke for å dele det med andre, før jeg var helt sikker på at hun skulle klare seg. Jeg hadde i grunnen nok med følelsesmessig å jobbe med henne, uten at jeg i tillegg måtte orientere andre om hvordan det gikk og hvor mye hun la på seg. Det er først de siste dagene at jeg har begynt å dele denne solskinnshistorien. Nå tror jeg nok hun har like stor sjanse som alle andre valper å klare seg. Så per i dag har Elin og Ailo et kull på tre valper, en hanne og to tisper.

Her er hun tre uker. Ei utrolig bedårende lita tispe, som en bare må bli glad i.

For en livsvilje den lille skapningen har. Det er rett og slett et under at hun har blitt helt frisk igjen.

Mamma Elin er flink å stelle med valpene sine. Den lille leker og sloss med søskene sine som alle andre valper. Hun er ei skikkelig tøff ei.

Her er hun og gutten. Hun er en del mindre enn gutten, men nå fire dager etter at dette bildet er tatt, virker ikke forskjellen så stor lenger. Slik som hun spiser er hun nok snart ikke langt bak de to andre:)

Valpene har nå fått sitt Kennelnavn.

Som de fleste vet er hage en av mine store interesser, så det er kanskje ikke akkurat ei bombe at valpene på kennelen min skal kalles opp etter roser. Dette er A-Kullet så da har de selvsagt fått navn etter roser som begynner på A. Jeg syntes disse navnene passer godt på dem. Disse bildene er tatt på lørdag, da de var 3 uker gamle.

Chamiilon`s "Absolut Hit" er oppkalt etter denne vakre rosen

Chamiilon`s "Ace of Hearts" har fått navnet etter denne vakre rosen. Ess i hjerter passer godt på henne.

Chamiilon`s "After Midnight" er oppkalt etter denne nydelige dyprøde rosen. Jeg syntes navnet passer perfekt, for kom til oss på ny etter at vi trodde vi hadde mistet henne. Hun er en liten bonusvalp:)

Molly er på besøk på A-Tilda Kennel

2011-01-17T11:43:00.001+01:00

Molly er parret med en vakker Danske som heter Amadeus og kommer fra Our Passion Kennel i Danmark. Nå bor han på A-Tilda Kennel på Kolvereid, og Molly er for tiden på besøk hos dem. Jeg er utrolig takknemlig for å få låne denne flotte hannen, som far til Mollys første kull om det lykkes.

Amadeus og Molly.

Jeg syntes de matcher hverandre veldig bra og er spent på hva resultatet blir. Det vil bli oppfølging om eventuelt valper og ellers nyheter, under fanen planlagt kull.

Se for en flott Tibbegutt. Ikke rart Molly forelsker seg der :)

Litt kos i mellom slagan er tillat. Et nydelig bilde som Anne Grete har tatt av dem.

Når Molly er på besøk hos Anne Grete og familien, er hun og besøker nærmeste slekta. Her er Molly til venstre og kullsøster Eos til høyre. To nydelige Tibbedamer som er veldig søskenlik.

I tillegg så bor halvsøsteren deres Silja også her, og ikke minst bestemor Kiril. Moren til Molly og Eos kommer fra A-Tilda kennel. Faren deres Channa tilhører også dem. (Han er forresten faren til Miika også:) Molly trives godt sammen med gjengen der, og går godt sammen med dem alle. Hun kunne ikke vært på bedre plass, men jeg må jo innrømme at jeg savner henne og gleder meg til å få henne hjem igjen.

Her er de fem uker gamle og fremdeles på Strømkarlen Kennel, hvor de kommer fra.

To vakre Tibbejenter.

2011-01-16T20:28:00.001+01:00

Midt i løpetida så måtte damene en tur i dusjen, og når en er nybada og nyfønet så står matmor selvsagt klar med kameraet. Syntes vi fikk noen veldig fine bilder av begge de to nydelige damene.

Bergrabben`s Vio-Letta ( Lona )15.01.2011 2 1/2 år

Strømkarlen`s E Moll ( Molly ) 13.01.2011 3 år.

Klem fra Bente og Tibbene

Løpetid på gang i huset.

2011-01-16T20:07:00.000+01:00

Både Lona og Molly har løpetid nå om dagen. De begynte begge to tidlig på nyåret, og er så smått kommet i stådagan.

De er så gode venner disse to og leker og herjer hele dagen. Akkurat nå ser det ut som om de klarer seg med hverandre, og slettes ikke har behov for en hanne. det forandrer seg nok temmelig fort tenker jeg. Bilden er tatt 13 januar.

Miika syntes det kan være greit å slippe unna enkelte ganger, og da er sofaen god å ha. Men det er bare da han føler slik, snart er det vel full oppmerksomhet på tispene:)

Klem fra Bente og Tibbene

Valpene vokser og trives

2011-01-09T23:48:00.000+01:00

Gutten hilser til dere alle, og sier hei. Flere bilder av valpene ligger under valpefanen lenger opp på siden.

Jenta er litt mer motvillig. Syntes ikke det er noe kjekt å bli vekt bare for at matmor skal ta bilde. Først etter at jeg så på bildene, oppdaget jeg at hun også så vidt hadde begynt å åpne øynene:)

Det går utrolig godt med disse to valpene nå, og jeg er takknemlig for hver dag som går og de blir eldre. De vokser og trives, og er vel kanskje litt over gjennomsnittet når det gjelder vekt. Har ikke så mange å dele melka med:) Det har vært mye bekymring under veis. Bare jeg ser antydning til at en av dem legger på seg mindre enn vanlig, får jeg litt panikk. Jeg var ekstra redd for jenta en dag, men det er vel slik at de ikke klarer å spise like mye hver dag de heller. Jeg fikk beskjed om å skru opp varmen i valpekassa for å hindre disse i å bli syke. Det er spesielt viktig for disse å holde kroppstemperaturen oppe, så nå er det mer som badstu inn på rommet deres:) Temperaturen i valpekassa ligger på 25-26 grader, og jeg syntes de har kommet seg veldig mye etter at jeg skrudde opp varmen.

Jeg har virkelig studert alt som har med herpesviruset å gjøre. Jeg har ringt og pratet med folk som har studert dette og samlet på masse informasjon. Jeg har pratet med dyreklinikker og jeg har lest alt jeg har kommet over på nettet.

Det er faktisk slik at 55% av alle hundene i Norge har dette viruset, så i en kennel kan en faktisk gå ut i fra at halvparten av hundene har det. Det ligger på omtrent det samme i våre naboland, litt over enkelte plasser. Det finnes artikler så langt som 20 år tilbake i tid om dette så det er ikke noe nytt fenomen i Norge heller, men det har vært mest kjent de siste to tre årene. De fleste hundene går hele livet uten at vi aner at de har det, så det er bare et fåtall som av og til kan få utbrudd forårsaket av stress. Det er drektige tisper og nyfødte valper som er utsatt, ellers er det stort sett ufarlig.

Det har vært litt forskjellige reaksjoner siden jeg gikk ut med dette. Hva skjer med hannene våre, kan vi bruke de i avl og diverse. Ja det kan dere. En vet ikke hvem som er smittet, og det har heller ikke noe hensikt å teste det ut. Den vanligste smitteveier er nese til nese og dermed er alle utsatte. Dette er noe som finnes og noe vi ikke merker i hverdagen, så eneste forholdsregelen vi trenger å ta er å vaksinere tispen våre når vi skal ha kull på dem. Vaksinene er ikke så veldig billig, men i forhold til at tispene skal gå tomme gang etter gang eller at det forekommer valpedød er dette en billig forsikring.

Jeg har ikke sendt noen av valpene til obduksjon og jeg har heller ikke testet Elin, så jeg kan ikke si med hånden på hjertet at dette er årsaken til valpedøden. Men etter alle de samtalene jeg har tatt og alt jeg har lest, så kan jeg ikke se at det er andre årsaker. Nå håper jeg bare at det skal gå bra med valpene jeg har igjen, men tar bare en dag av gangen.

Jeg har lært utrolig mye nå i mitt første kull, mye mer enn jeg ønsket å lære for å si det slik:) Uansett så skal jeg ta med meg dette videre, og bruke erfaringene mine fremover. Nå håper jeg at både jeg og andre kan være forskånet fra dette fremover.

Noen bilder av vår lille solstråle som stadig er på besøk hos oss:)

Barne TV er artig det gitt.

Og litt spennende også. Her er vi konsentrert ja.

Skifte stilling, det er "Timmy tid", som er yndligns barene TV -serie.

Okey, fersket. Ja ja, uansett artig å bli fotografert da:)

Veldig trist og vanskelig start på oppdrettet mitt.

2011-01-03T19:43:00.003+01:00

Det er vel gjerne slik at når en går rundt og føler seg heldig og tilfreds med tilværelsen, så vil skjebnen minne oss på at nei så enkelt er ikke livet. Jeg har virkelig gått rundt og tenkt på hvor godt jeg har det, følt lykke og stor takknemlighet for alt jeg har i livet mitt. Så en nedtur var vel gjerne på si plass da, og den kom etter en vellykket og fin fødsel for Elin. Hun fødte fem valper, en nokså liten mens de andre hadde fin vekt. Den minste hadde jeg i bakhodet at det kunne gå galt med, siden den hadde så lite og gå på. Fødselen var over ca kl 09:00 1 juledag, og når kvelden kom var den lille død. Jeg hadde da prøvd alt som stod i min makt for å redde den.

Elin fødte 5 perfekte nydelige valper, men den minste på bildet som var en gutt klarte seg ikke gjennom første døgn.

Jeg tenkte jo at jeg fremdeles var så heldig at jeg hadde fire valper igjen, en hanne og tre tisper. Alle hadde lagt på seg litt etter første døgnet, og alt så bra ut. Det var fred og harmoni i valpekassa, og jeg kunne bare nyte tilværelsen. Elin var så flink med de små.

Men det er vel farlig å nyte for mye. Tispen som var 150 gram når den ble født og morgenen etter var gått opp til 161 gram, sluttet plutselig å legge på seg. Jeg hjalp den så den fikk komme til de beste pattene til tispa, begynte å mate den med tillegg og sprøytet veske under hunden. Ingenting hjalp, så den døde også.

Så var fire blitt til tre. Det var to tisper og en hanne igjen, og alle var i veldig godt hold. De hadde gått opp masse allerede, så disse var jeg sikker på skulle greie seg. Slik ble det ikke. Plutselig gikk ikke den mørkeste tispa like mye opp i vekt som de andre. I begynnelsen så var ikke det noe krise, den gikk opp såpass at den var på den sikre siden. Jeg ga den også litt tillegg, og passet på at den kom godt frem til pattene. Jeg fikk fort følelsen at dette heller ikke kom til å gå bra. Den oppførte seg på samme måte som de to andre som var gått bort. Veldig mye syting, ukontrollerte bevegelser og skikkelig kaving for å komme til patten. Etter hvert så ville den heller ikke suge fra moren mer. Jeg matet den veldig ofte selv, men så jo at den fikk veldig vondt og pusteproblemer når jeg gjorde det. Jeg sprøytet veske under huden på den, noe som bruker å være effektivt og hjelpe dem på fote igjen. Ingenting hjalp. I siste desperate forsøk tok jeg den med til veterinæren 1 nyttårsdag. Han kunne ikke skjønne hva det var, for valpen var jo i veldig godt hold og fremdeles litt kvikk. Ingen av valpene som døde gikk noe spesielt ned i vekt før de gikk bort. Tispa fikk antibiotika og noe for å minske hovenheta i svelget. Jeg reiste hjem og håpet at dette skulle hjelpe, men i løpet av kvelden ble den bare dårligere.

Her er gutten 4 døgn.

Den ene tispa 4 døgn.

Og denne nydelige tispa er også 4 døgn på dette bildet. I går ble hun bare dårligere og dårligere. Det var ingen vits i å prøve å mate henne mer, for hun fikk grusomme smerter da. Hun er en perfekt liten skapning som jeg er blitt veldig knytta til Har jo jobba veldig mye med henne, og er nå veldig redd det bare går en vei.

Nå har jeg to valper igjen i kassa, ei tispe og en hanne. Om jeg får beholde dem vet jeg enda ikke. Jeg må jo innrømme at jeg begynte å tvile på meg selv. Lurte veldig på hva jeg gjorde galt. var det for varmt, var det for kaldt. Jeg mente at jeg hadde forberedt alt på beste måte, og prøvde å gjøre alt jeg hadde lært. Likevel ble de syke en etter en. Valpekassa hadde flere lag med tepper, og de hadde et godt teppe øverst så de slapp å ligge på avispapir. Elin var så flink å holde valpene rene, så teppet holdt seg rent og fint. Jeg byttet det ut hver dag med nytt og vasket det. Elin var flink å spise og fikk god og næringsrik mat. Ja jeg var veldig frustrert og tenkte at jeg rett og slett ikke egnet meg til dette.
Alle tre hadde oppført seg på samme måte, samme symptomer som å miste matlysten, ukontrollerte beegelser og mye syting. Og absolutt ingenting hjalp for de to første, og nå var den tredje blitt dårlig.. Det var nesten litt rart at dette bare var tilfeldigheter, så jeg begynte å tenke på om det kunne være en sykdom. Jeg hadde bare for få dager siden pratet med en bekjent, og hun fortalte hun hadde tatt herpesvaksine på tispa si. Hun hadde hatt problemer med å få valper på henne, hun hadde født dødfødte valper eller de hadde dødd rett etter fødselen. I samarbeid med dyreklinikken på Heimdal hadde de funnet ut at hun bar på herpesviruset, og eneste måten å redde valper på var å ta en vaksine ved løetid, eller rett etter parring. Og en vaksine to til tre uker før fødselen. Da ville valpene bli immune mot viruset.
Jeg søkte på nettet og begynte å lese om dette, og absolutt alt bestemte med det jeg hadde opplevd. Som oftest døde hele kullet i løpet av en uke, og det finnes ingenting som kan gjøres med det. Det var i hvert fall ikke tvil om hva som hadde rammet mine valper.

Hva følte jeg.... jo jeg følte meg litt bedre med tanke på at det ikke var jeg som hadde sviktet fullstendig, og at de ikke var døde på grunn av meg. Samtidig ble jeg klar over at de siste valpene mine også kan gå bort når som helst. Det stod at om de holdt seg friske til de var tre uker, var sjansen store for at de skulle greie det. Det er helt grusomt og jeg føler meg fullstendig hjelpesløs. Alle hunder kan bli smittet av dette viruset. Det er mer av det i dag enn tidliger, siden vi reiser mye mer og treffer andre hunder.

Det som er helt sikkert er at jeg skal vaksinere alle mine tisper heretter når de skal ha kull. Da blir valpene immune gjennom morkaka til moren. Det er nok mye mer av dette enn en tror. mange opplever at tispene går tomme, en får mindre kull, det er mye keisersnitt og mye valpedød. Alt dette kan skyldes viruset. Hun jeg pratet med på dyreklinikken fortalte at hun hadde mistet to kull på grunn av viruset, så hun vaksinerte bestandig tispene nå. Ei billig forsikring og trygghet for valpene og for oppdrettet. Jeg tror nok mange fler er plaget med dette utenom at de vet om det selv. Det er jo som med oss mennesker. Vi er mer utsatt for forskjelilig smitte i disse dager siden vi reiser så mye, enn de var før i tiden.

Her er min nydelige tispevalp som foreløpig er i god form og legger masse på seg. Hun er temmelig kraftig av seg. Det ble jo ekstra mye mat på disse to etter at de andre forsvant. Dette bildet er fra i går da hun var 8 døgn.

Elin sin nydelig hann valp. Jeg håper bare at jeg får beholde disse to, men må være forberedt på det meste. Foreløpig går vekta bare opp, men jeg gruer meg hver gang de skal veies. Jeg vet jo at går det nedover er det ikke noe håp.

Jeg skriver om dette fordi jeg håper det kan være til hjelp for andre. Det kan være flere som plages med å få satt på tipa, med dødfødsel, med små kull og med keisersnitt. Alt dette kan faktisk skyldes hundens herpesvirus - CHV - Canine Herpes Virus. Jeg unner ingen til å gå gjennom det samme som jeg har gjort denne romjulen.

Nina ble 2 år i går

2011-01-03T12:13:00.000+01:00

Godt å ha en medhjelper når en skal på tur.

Molly går så rolig i bånd, at det er ikke problemer med å overlate henne til Nina. I hvertfall ikke når en er i trygge forhold.

Den rosa fine bobledressen fikk Nina hos oss til jul. Slik er det bare når bestemor og bestefar er ute på shopping. Vi hadde allerede kjøpt gave til henne, men måtte bare ha med denne også:)

I stabburet fant vi den gamle kjelken til onkel Martin. Fungerer like godt i dag som for 20 år siden.

Ut på tur må vi både voksne, barn og hunder. Her er Miika og Lona sammen med Nina.

Iiiii farta. Tror nok at jeg syntes dette var minst like artig som Nina:)

Pynta meg til julebord:))

2010-12-17T22:56:00.000+01:00

På lørdag var jeg med gubben på julebord. Det var i grunnen et nokså enkelt opplegg i enkle lokaler, men jeg måtte selvsagt benytte anledningen til å kjøpe meg ny kjole.

Kjolen var litt genial egentlig. Den var figursydd, men så var det et tynt stoff i front som gjør at det ikke vises at en spiser mye god mat :)) Må skjule det som kan skjules. Ellers så likte jeg dette skjerfet godt egentlig. Smykkeskjerf kalte hun det, og greit for meg som ikke er så glad i å bruke vanlige smykker:)

Ha ei flott adventshelg alle sammen:)

Klem fra Bente og tibbene.

Kanskje det blir valper her hos oss på selveste julaften:)

2010-12-16T00:31:00.000+01:00

Ja det kan bli en veldig spennende jul her nede i Øien i år. Elin venter valper, og det er ikke usannsynlig at de melder sin ankomst på selveste julaften. Jeg for min del kan vel håpe at hun kan dryge det til 2 juledag, men det er vel ikke opp til meg å bestemme det:) Hun er nokså stor nå, og det vises at det er noen valper i magen hennes. Jeg syntes det ser tungt ut til henne nå, men hun er fremdeles sprek og er med på turene våre. Jeg har selvsagt kortet litt på lengden og satt ned farten, så vi kan gå i hennes tempo.

Nå krysser jeg bare fingrene og håper at alt skal gå bra med fødselen. Det vil bli masse bilder etter hvert av valpene, men det meste blir lagt ut under den fanen øverst som heter "valper". Dere er velkommen til å følge med der:)

Vinterstemning i blåtoner

2010-12-14T21:04:00.001+01:00

Slik så det ut den 9 desember, og slik ser det ut i dag også. Naturen har laget sitt eget kunstverk i snø.

Det har ikke kommet så mye snø ennå, men nok til å få julestemning. Jeg var på vei ut for å gå tur med hundene, men ble slått av hvor vakkert det var og måtte bare inn å hente kameraet.

Ser ut som en eventyrskog. Venter nesten bare på at ei rød nisselue skal stikke frem her. Selv om hundene var med på denne turen, måtte de bare finne seg i at det var naturen som ble motivene for fotografen denne dagen.

Utsikt mot Svartøien. Vi lever litt i en skyggedal for tiden, og da er det vakkert å se sollyset i fjellene.

Snødekt tre med litt sollys i bakgrunnen.

Her er turveien min om vinteren. Opp og ned et par ganger for dagen.

Klem fra Bente og Tibbene

Det nærmer seg jul nå, så da er det vel naturlig med litt julebilder.

2010-12-08T23:49:00.001+01:00

Lille søte Lona med nisselue.

En lidende Miika som syntes det å måtte ha nisselue på var langt under hans verdighet, men han slapp selvsagt ikke unna:)

Nissemor Elin med små tibbenissbarn i magen.

Molly som sikkert har oppdaget at det å komme til meg medfører en del rare modelloppdrag.

“Småjentene” Lona og Molly.

De er nokså forskjellige i uttrykket, men så nydelig på hver sin måte. De fungerer veldig godt sammen disse to.

Eldste mor i huset. Elin er ei nydelig og verdig dame. Hun har den herlige arrogansen som er så typisk for tibber.

Klem fra Bente og Tibbene